Det er sjelden vare å se en rapper fremføre hvert ord så glatt og presist.
Tyr debutere på Bylarm allerede i 2017, som femtenåring. Den gang som Wonder The Boy. Nå er rapperen reinkarnert under navnet Tyr (hans ekte navn) og har gått over fra engelsk til norsk språk, eller rettere sagt en fornorsket versjon av engelsk.
I år har han hittil sluppet to singler, som har slått bra an basert på avspillingene. Torsdag spilte han på Melahuset foran en ivrig fanbase.
Tyr styrer skuten
Når rapperen entrer scenen forstås det fort at dette er på hjemmebane. Det er Tyr som kommer til å styre konserten, ikke publikum. Han er diktator, vi er massene. Allerede etter et par låter hopper han ned fra scenen og skrur på alle mobilblitsene i lokalet mens han rapper en låt, som en smørklatt i grøtens midtpunkt.
Selv om han stiller krav om at publikum gjør som han sier, holder han seg ydmyk og takknemlig. Bortsett fra et lite bristepunkt midt i konserten, holder stemmen og vokalfremførelsen seg godt. Det meste av låtmaterialet er ukjent, men Tyr klarer likevel å få frem klare tekster og fraser som setter seg etter.
Behagelig variasjon
Med det nye prosjektet har Tyr kun gitt ut to låter. Likevel er publikum like mye med i musikken fra start til slutt. Her er det mye bra og variert. Både bangers, som får med publikum som om de hadde hørt dem hundre ganger før, og roligere sanger med et mer alvorstynget uttrykk.
Han viser en softere side når han dedikerer et av numrene til «alle som sliter», for så å fremføre en hjerteskjærende tekst. Denne miksen av uttrykk gir hele konserten dynamikk som verken sliter ut eller kjeder for mye. Det smeller ekstra hardt når han får selskap av Larsiveli, og senere Oscar Blesson på den nyslupne singelen «Chanel», men det er fortsatt Tyr som er stjernen i showet.
Det engelsk-norske rapspråket
Som sagt, balanserer Tyr norsk og engelsk om hverandre i lyrikken. Dette er ikke uvanlig, og er en naturlig virkning av at rapkulturen kommer fra statene. Men i mange tilfeller fremstår adaptasjonen av engelske ord og uttrykk som en enkel løsning for å lande enderimene, fremfor å være kulturreferanser som styrker innholdet.
Men i Tyrs tilfelle løftes tekstene av det tospråklige, fordi han gir nok plass til hvert språk. Noen steder går nesten annenhver linje på de to språkene. Effekten er en demonstrasjon av hvorfor engelsk og norsk er to språk som ligner, er ulike og passer godt sammen syntaktisk om det gjøres på riktig vis. De norske tekstene som ble spilt i går viste en ny dybde og refleksjonsevne hos artisten. Det blir spennende å høre mer av både musikken og lyrikken, og selvfølgelig å se mer av dette live!
