Konsertanmeldelse

Din favorittrapper digger dette her

Jonas Benyoub

by:Larm 2022

Benyoub er ikke et stjerneskudd, men en komet, som kun har brent sterkere ved hvert eneste gjenkomst.

Jonas Benyoub trer ut av et hjerte delt i to. Vinneren av prisen årets stjerneskudd på by:Larm, gir et pakket show på festivalens siste dag – men selv blant noen av landets største, holder Benyoubs ydmykhet og ærlige tilstedeværelse konserten i sjakk.

Som Benyoub sier det på låten Maradona, «spør hele bransjen favoritt rappern til favoritt rappern». Hele bransjen er her for å se og å støtte rapperen fra Ellingsrud – blant dem Yosef og Karpe. Når sistnevnte entrer scenen er det flere telefoner enn publikummere oppe og nikker.

Riktignok står merkevaren Karpe påklistret i panna på konsertens figurative ansikt. Kveldens lyssetting i blåtoner, utpreget autotune og elementer på skinner leder tankene over til Spektrum. Når Benyoub så takker Spektrum for oppmerksomheten, på Sentrum Scene, skjønner man at en sommer med The Mother har satt sine spor. Men lyrisk, har Benyoub lenge tråkket opp en egen sti.

Foto: Siri Granheim
Foto: Siri Granheim

Særegenhet
Konserten er som å titte nedi en twistpose, der hver eneste bit er pakket inn ulikt, meb kjernen forblir den samme. Benyoub har alltid vært i kontakt med bakgrunnen sin og tatt den med inn i musikken, slik han fortalte GAFFA tidligere i år, og slik en av artistens første hits «Youm Wara Youm» vitner om.


Stødig har han hørt helt ut som seg selv og samtidig stått i tidvis spagat i eget lydlandskap, og det er i kontrastene at Benyoubs særegne flyt blir umiskjennelig – selv blant Imogen Heap-aktig vokal på «Bli hos meg» til hitten «Mamma sa», som er en vokalforvrenging unna å være Ballinciaga.

Foto: Siri Granheim
Foto: Siri Granheim

Hustlermentalitet og familiekjærlighet


Det er likevel ikke å unngå at det er Benyoubs fragmenterte vers på den relativt ferske Omar Sheriffs «Baraf/Fairuz» som sitter igjen som et av hans sterkeste fremførelser. Der han på egne låter lener seg på mer lineære fortellinger, er det i sprekkene mellom strofene på «Baraf/Fairuz» at Benyoub blomstrer.

Her smelter hustlermentaliteten inn i familiekjærheten og smis sammen av kulturelle kontraster.

Benyoub er ikke et stjerneskudd, men en komet, som kun har brent sterkere ved hvert eneste gjenkomst.


ANNONCE