Konsertanmeldelse

Totalt forglemmelig

Joe & The Shitboys

by:Larm 2022

Joe & The Shitboys beviste at en halvtime på by:Larm kan være en evighet.

Joe & The Shitboys er, annonserer de tidlig i konserten, et pønkband med fire veganske bifile menn fra Færøyene. I det ultrakonservative Færøyene er det ikke bare-bare å være skeiv.

På Krøsset i Oslo under by:Larm er det imidlertid et helt annet klientell, med en langt vennligere innstilling enn et gjennomsnittlig publikum på en pub på Færøyene.

Foto: Siri Granheim
Foto: Siri Granheim

Politisk retropunk
The Shitboys harselerer klassisk og tidvis vittig over hvite, brautende heterofile cismenn, og på et vis fungerer Joe & The Shitboys ganske bra. De fyller pønken med et nytt opposisjonelt innhold, og det er krutt og energi i måten de leverer det på. Det er faktisk et dogme og en ideologi de vil til livs.

Samtidig er det mer kødd enn dynamitt. Den politiske harselasen drukner i frontfiguren Joes overenergiske kaving, som stort sett gjør det helt umulig å høre hva han synger. Bandet spiller tight og godt, men det er ofte klin umulig å skille den ene låta fra den andre.

Foto: Siri Granheim
Foto: Siri Granheim

Fravær av variasjon
Joe & The Shitboys er heseblesende greier. Det er pumpende trommer og gitar, i klassisk 2000-talls pønkestil, som dundrer av gårde med en låtfrekvens som egentlig er helt uhørt. Spilte de 20 låter? Eller var det 30?

Ikke vet jeg. Men det jeg vet er at musikken er totalt ribbet for dynamikk og variasjon, noe som gjør at konserten, til tross for den enorme låtfrekvensen, oppleves konserten som en halv evighet – selv om det bare var en halv time.

Noen små høydepunkter kom innimellom slagene med for eksempel låta «Manspreadator», en ironisering over den breiale mannsdemonen på offentlig transport og i samfunnet forøvrig. Eller «An Ode to Shitheads», som i hovedsak er en blåkopi av brua i Rage Against the Machines Killing In The Name.

Publikum henger med – stemningen er god. Men det hele er også totalt forglemmelig. Kanskje dansa vi litt her, kødda litt der. Men sjelden har en halvtime med punk vært så lang og monoton.

ANNONCE