Konsertanmeldelse

Satanisk staffasje

Witch Club Satan

by:Larm 2022

Revitalisert svartmetall, eller konseptuell kunst skreddersydd for Kulturrådet?

En av årets store snakkiser på by:Larm: Et ferskt feministisk svartmetall-band som begynte etter sigende å spille instrumentene sine for om lag et år siden. Trioen har erobret musikk-Norge med konseptuell og retro svartmetall. De få konsertene de har holdt er blant annet omtalt av store internasjonale musikkmagasiner og flere ganger her i GAFFA.

Dette skal være en revitalisering av svartmetallen – den største norske eksportvaren i nyere tid.

Foto: Alf Simensen
Foto: Alf Simensen

Heksa i den moderne verden
Witch Club Satan er originalt et teaterprosjekt, som siden har utgitt én låt med musikkvideo. Estetikken sender oss inn i dype mørke skoger, det er sort hvitt, blod og nakenhet. Heksa som manes frem er et satanisk urmenneske med intense hyl. Dette er okkulte og obskure ritualer.

Det er ikke overraskende at Witch Club Satan kommer fra teaterscenen. Men lykkes de i overgangen til konsertformatet? Bare delvis, eller kanskje ikke i det hele tatt.

I sentrum for konserten er en rituell seremoni, hvor Johanna Holt Kleive, Nikoline Spjelkavik og Victoria Røising trer inn i en ekstatisk og eterisk dimensjon. Kostymene faller, og tilbake står musikerne nakne dekket av blod med hekseparykker, likesom kommet tilbake til en satanisk naturtilstand.

Foto: Alf Simensen
Foto: Alf Simensen

Raus stemning
Det er konseptuelt fett nok, men det blir liksom verken teater eller konsert. Stemninga i lokalet oppleves som altfor raus og velvillig, som om Bylarm var en skoleavslutning hvor alle bransjefolka i publikum var stolte foreldre som syntes det var riktig imponerende hva disse jentene hadde fått til på et år.

Musikken selges inn som upolert og rå. Og ja, det er noe 1980-talls svartmetall over dette, og rammen med kvinnene som skal erobre metallscenen gir en spektakulær dimensjon til konserten. Men låtene er dessverre dritdårlige, og under singelen «Hysteria», som ikke er så gæren, kollapser samspillet totalt. 

Vokalprestasjonene er gode, skrikinga når tidvis helt inn til margen, og selvfølgelig er det teatralske og selve performancen knallsterkt utført. Men det hele hadde nådd en så mye høyere dimensjon, og hatt så mye mer på en musikkfestival å gjøre, hvis musikken kunne fortelle noe i seg selv.

Foto: Alf Simensen
Foto: Alf Simensen

Departementsrock
Witch Club Satan fremstår for øyeblikket som sjokkmetall skapt for å forføre kulturbyråkratene i departementer og Kulturrådet, det er såkalt viktig musikk med agenda og visjoner.

ANNONCE