Konsertanmeldelse

En euforisk dåp

j00

by:Larm 2022

j00 har skjønt at scene og studio er ulike arbeidsplasser, og utnytter live-formatet til sitt fulleste.

«This is a safe space», annonserer J00, og ønsker oss velkommen til deres obskure lille univers dekket i aluminiumsfolie, neonfarger og synther.  

Gjengen på fire løper maraton ut på scenen, og har allerede bestemt seg for å spille med full guffe, på egne premisser. 

Griper scenen
Det er noe forfriskende med et band som j00, som tar alle hørte lyder, putter dem inn i maskinen og skrur det til noe uhørt, snodig og vittig. Bandet på fire har imponert med deres debut-EP i høst, hvor obskure synther, vokallek og vrengte gitarer blandes med pop på egne premisser. 

Dette viderefører de når de går live på scenen, og løfter det minst tre hakk. «tic tac toe» lander som et romskip i rommet, beaten er kjapp og bandet lener seg ikke tilbake. Energien er upåklagelig, og det smitter raskt til publikummernes nakkemuskulatur. 

De holder sitt euforiske momentum når første låt runder av, og Grant roper over overgangen til neste spor at det er «jævlig gøy å være her», før «morningfall» omfavner kjappe takter. Vokalen til Grant er full av spenn; hun strekker den ut, legger den ned, høyner den og komplementerer elegant bandets samspill.  

Foto: Jan-Erik Eriksen
Foto: Jan-Erik Eriksen

Møtes på midten
Bandet skrur det opp hele veien, og til tider tar harde trommer og drønnende synth og bass over for tekst og vokal, som holder seg på et intensivt nivå gjennom konserten. Det er få brudd i helhetens lydnivå, og er et lite kuppert lydlandskap.

Likevel komplementerer de hverandre i sekvensene av harmonier av Brage Tellefsen på synth og gitar. Det tilfører en dybde i lydnivået en gjerne skulle hørt mer av. «moon-path» begynner for eksempel i lavere takter og vier mer plass til det melodiske i konserten. 

Foto: Jan-Erik Eriksen
Foto: Jan-Erik Eriksen

Trommeslager Håkon Kvam spiller en maktdemonstrasjon av en inngang til avslutningslåta «versailles», før scenen blir mørk og full av strober. Synthen drønner som på en grottefest, mens noen bølgende synther i lysere toner legger seg over. Overgangene mellom låtene er like innbydende som enkelheten i låtene. 

Når det er tre sanger igjen presenterer Tellefsen bandet, og at de har spilt nesten hele EPen deres. Annonseringen kom ikke et sekund for tidlig. Du surfer tross alt bølgen mens den er der. Eller leser rommet. 

Det gjør j00, om så mest på egne premisser. Deres smarte 3D-pop er en euforisk gavepakke og en hyllest til live-formatet. Bandet legger sin eksplosive og finurlige musikk i støpeskjeen før de entrer scenen, og lar tilstedeværelse, samspill og publikum forme resten. 

ANNONCE