Konsertanmeldelse

Pop med stor P

Hedda Mae

by:Larm 2022

Hedda Mae byr på varm utstråling og energi, men pakket inn i et litt for velkoreografert sceneshow.

Heddas karriere lå for hennes føtter da hun steg av scenen på Rockefeller under by:Larm i februar 2020. Fra da til nå har artisten i rykk og napp forsøkt å gripe fatt i skjebnen som popprinsesse, men pandemien har gang på gang satt eventyret på vent.

I mellomtiden har Mae brukt tiden på å produsere tre EPer, der hver av dem har tatt inspirasjon fra artistens favorittepoker, intet mindre enn: 70-, 00- og 2010-tallet.

På Sentrum Scene er hun tilbake, modnere, mer erfaren, og med en rikere musikkatalog enn sist.

Foto: Siri Granheim
Foto: Siri Granheim

Pop med stor P
Allerede fra første stund griper musikken tak i deg. Hedda troner over bandmedlemmene sine, på en scene oppå scenen, hvor hun snart lar musikken gripe om seg for å først danse og så synge med.

Iført dongeri, neon og paljetter, toppet med glitrende Euphoria-sminke og fargerike Nikes, danser og løper Hedda Mae på en scene som i 25 minutter tilhører henne. Antrekket gjenspeiler artistens kløktige lefling og sjonglering med ulike sjangre og stilarter på en og samme tid.

Som perler på en snor legger artisten frem materialet fra de ulike EPene, og selv om de har tatt inspirasjon fra ulike tiår, er det hele unektelig Hedda Mae-esque. Variasjonen i subsjangerne glir sømløst over i hverandre, under taket av fellesbetegnelsen Pop, med stor P.

Noe av det sterkeste med å se Hedda Mae er energien og karismaen hun besitter. Under «It Ain’t You», fra artistens tredje EP er det så mye energi på scenen at det er umulig for publikum å ikke la seg affektere, enten i form av et smil eller små rykninger i dansemusklene.

Her går også mye av æren til hennes svært kapable bandmedlemmer. Gjennomgående for konserten er den stabile instrumentelle sammensetningen, som bærer Heddas vokal, fra A til Å. Det instrumentelle og vokalen deler lydrommet på et harmonisk vis, og det er fint å observere hvordan bandet «Hedda Mae» fremstår med en svært genuin spilleglede.

Foto: Siri Granheim
Foto: Siri Granheim

Noe anstrengt
Det er en fornøyelse å se henne hoppe rundt mellom bandmedlemmene med et glis, mens hun danser til musikken. Tidvis kan dansingen dog virke for noen hakk for strengt koreografert, og det kan oppstå øyeblikk som føles avbrutt, der dansetrinnene må bråstoppe for å gi plass til syngingen.

Det ville vært befriende å se artisten med mer rom for improvisasjon og frihet til å vibe med til musikken sin, på et vis som føltes mer organisk.

Alt er der, kan det bare få komme frem på en mer naturlig måte?

ANNONCE