Nyhet

Hi-Fi Scenen på Øyafestivalen: Q&A med Silvana Imam

- Artisten, poeten og rapperen.

På svært kort tid har Silvana Imam fått et sterkt navn innad det nordiske rap-miljøet. Hun har opparbeidet seg et unikt lydbilde, hvor spoken word og rap står i fokus.

I forbindelse med Hi-Fi Scenen, et konsept hvor artister blir intervjuet om lydbildet sitt og tanken bak musikken, ble Silvana Imam intervjuet av Sondre Lerche. Under kan du lese et utdrag av seansen som fant sted på Øyafestivalen torsdag 13. august.

Fant du musikken, eller fant den deg?

Jeg husker at faren min satt på en balkong i Syria hvor vi hadde en leilighet. Jeg var vel omtrent syv år og han hadde satt på musikk. Jeg gikk ut på balkongen og hørte videre på musikken med han. Det er nok det første minnet jeg har.

Hvordan fikk det deg til å føle?

Rolig og emosjonell. Jeg er egentlig veldig emosjonell. Jeg fremstår kanskje som en hard rapper, men dypt inne er jeg veldig emosjonell av meg. 

Følte du i det øyeblikket at dette var noe du ville bli med på?

Vel, jeg trodde egentlig ikke at det var mulig å begi seg ut på musikk. Foreldrene mine fortalte meg at det ikke var mulig å leve av musikk. På videregående gikk jeg alltid rundt med hodetelefoner på hodet og sa fuck you til hele verden. Musikken reddet meg, det var en hard tid.

Startet du å rappe og synge for å få et budskap til å nå ut til andre?

Jeg begynte å skrive dikt og hørte mye på klassisk musikk med harde trommer. Etter det begynte jeg å rappe. Jeg gikk ofte på spoken word-scener i Stockholm og leste tekstene jeg hadde skrevet hjemme. Samtidig følte jeg at noe manglet. Dermed la jeg til musikk til ordene.

Jeg har lyst til å trekke frem låten din Imam Cobain. Hva er bakgrunnen til denne låten?

Det er faktisk basert på et intervju hvor Kurt Cobain fra Nirvana prater om negative tendenser innad musikkindustrien, som for eksempel hets av homofile og minoriteter.

Hør Imam Cobain her:

Trekker du noen paralleller mellom deg selv og Kurt Cobain?

Jeg tenker ikke at vi er like, men han er fortsatt en stor inspirasjon. Jeg oppdaget Nirvana og Cobain ganske sent egentlig. Det var noen som fremførte Rape Me på videregående. Det fenga meg og jeg begynte etter hvert å høre på de mer enn tidligere, sakte men sikkert. Dette til tross for at jeg hovedsakelig hørte på skikkelig hard rap til vanlig.

Hvordan startet du å lage den låta?

Jeg og produsenten min kom på ideen om låta på en brygge ved vannet der jeg bodde. Vi pratet om Cobain og likhetene våre ved ulike samfunnsaspekter. For eksempel ved folk som sier: "Du kan ikke holde konsert her fordi du er homofil," eller rasister som sier nei til minoriteter. Så dermed begynte vi å lage sangen på bryggen. Vi gikk i studio og sa: "Hva gjør vi nå?" Jeg sovnet faktisk på sofaen, og våknet av at produsenten min kom inn med kjempestore øyne. Han sa: "Jeg tror jeg har gjort noe skikkelig kult, eller så har jeg gjort noe skikkelig rart." Han spilte av det han hadde mikset og jeg tenkte først at han var gal. Det er det særeste jeg noen gang har hørt! Kort sagt - låta oppsummert: Homofober, dere er dumme!

Du har jo også en låt som heter För Evigt. Har du lyst til å si noe om den? 

Den er helt annerledes enn Cobain-låta! Den er både tørr og direkte, men er mye mer en feiringslåt, samtidig som den er ganske melodisk. Jeg liker den sangen veldig godt.

Hør För Evigt her:

Hvordan ble den sangen laget?

Den er jo veldig annerledes. Det er den siste låten på den andre EPen jeg slapp, og jeg tenkte at jeg måtte ha en feiringslåt – mye for å utvide meg selv som artist. Jeg tenkte på veldig mye forskjellig, men hovedtanken var at jeg måtte feire det siste året! Så den skiller seg dermed mye ut fra resten av sporene mine.

Du har tidligere sagt: "Ta ingen helter, ta bare inspirasjon." Hvem er dine store inspirasjonskilder som en poet og som en emosjonell forfatter? 

Jeg er blant annet veldig inspirert av Jocke Berg fra Kent og Håkan Hellström.

Begynner skrivingen av låtene dine i studio? 

Nei, skrivingen begynner ikke studio. Jeg trenger først en beat, eller et instrument. Jeg spiller ikke instrumenter selv, men setter meg ned med produsentene jeg jobber med. De lytter godt etter hva det er jeg ønsker meg, som for eksempel hvilke trommer jeg vil ha, og skaper nøyaktig det jeg ser for meg.

Jobber du med flere produsenter?

Jeg har mitt crew ja, og jeg vil gjerne utvide videre. Jeg har hatt en pause en liten stund nå, men starter opp igjen nå i september. Da skal jeg jobbe med flere forskjellige produsenter. Dette er faktisk den første gangen jeg ikke vet på forhånd hva det er jeg skal lage.

ANNONCE