Det som kunne vært nyskapende og ikonisk havner et sted mellom soundtrack, radioteater og hip-hop-album.
«Synth-tolket teater» er den første tanken som slår en når tittelsporet starter. Informasjonen er tydelig: vi er i akt 1 og får se en detaljert beskrivelse av hvordan scenografien skal fungere. Med tanke på at minialbumet er inspirert av Silvana Imams sceneopptreden som hadde premiere tidligere i år, føles arrangementet logisk, om enn noe merkelig, å være med på plata.
Den svenske premieren på Hamlet fant sted i 1787. Siden den gang har denne tragedien blitt tolket flere ganger enn man kan holde styr på. Akkurat denne siden av årtusenet nærmer vi oss 30 forskjellige svenske varianter. Silvana Imam er med andre ord langt fra først på ballen, og med det øker også forventningene.
Hamlet havner et sted mellom lydspor, radioteater og et skikkelig hiphop-album. For eksempel kan Festen, et samarbeid med Marvin Asante, stå alene og være en låt det er verdt å vende tilbake til. Det tror du i hvert fall, helt til det er et minutt igjen og du hører Claudius' selvgode monolog med innslag av smakking og old-man banding. Hva som er en utmerket skuespillerprestasjon i seg selv blir bare merkelig når det er en del av en låt.
Når det er sagt, Hamlet har sine øyeblikk. I tillegg til The Feast inneholder Revenge og Horatio også både stødige beats og interessante vendinger. Men wow-følelsen mangler. Å være eller ikke være kan være spørsmålet, men svaret er: se Hamlet i stedet.
