Albumanmeldelse

Et rystende godt verk

For Evig - Ary

Ary

For Evig

Det er først når Ary selv kaprer the means of production, at frigjørelsen finner sted.

For Evig gjør hun alt selv.

Arys debutalbum er en hensynsløs vakker ny begynnelse for artisten som lenge har vært et slags evig talent, fastlåst og innesperret i kategorien «up and coming».

Med For Evig skjønner man at den særegne stemmen og det store talentet bare har vært på utlån siden 2015. Endelig har det funnet sitt hjem.

Albumet er et så sterkt og gripende verk at Ary fra nå av bør ses i kategorien nyskapende og konseptuelt egenrådige artister som Susanne Sundfør, Agnes Obel og Emilie Nicolas. Sistnevnte en artist som også gjester den hjertebankende låten «Hurt You» med sin eteriske vokal som har bergtatt norsk pop siden utgivelsen av Like I'm a Warrior.

Fra Eilish til Kate Bush

Ary viser med For Evig en pionérkraft som tidligere har gått under radaren. Med albumet har hun fremspikket en raffinert retning, det er et album som virkelig vil noe, og det vil noe eget. 

Samtidig besitter det en allsidig slagkraft som strekker seg helt fra den Billie Eilish-aktige «Birthday» til smak av Kate Bush i «Clouds Before Rain» hvor værmetaforer bekles i artistens stemmeprakt.

De aller beste låtene er likevel albumets tre første. «The Sky Was Forever» er et inviterende åpningsspor av en annen verden, det er kunstpop som mediterende og mørkt rører ved sjelen før det leder vei inn i «New Low» som med pulserende tempo og himmelsk vokal følger mer tradisjonelle formler for låtskriving.

Den ufattelige døden

Sist i denne praktfulle åpningstrioen kommer «Stargazing». Her ligger produksjonen som et röyksoppsk slør anno The Inevitable End – et album Ary i et intervju med undertegnede tilbake i 2015 kalte «russemusikk» (!).

Det er over denne elektronika-bakgrunnen Ary pusler frem sine små sangfragmenter i kjent, særegen stil, før hun plutselig spør: «How many days since your gone?» og begynner å telle på norsk. For Evig er nemlig også et rystende verk.

Det er rystende fordi det tekstlig tar opp i seg den ufattelige døden. Albumet ble til i tomrommet av en tapt tvillingbror. For Evig er nemlig ikke bare et strålende lite musikalsk popunivers av virvlende stemmespor, dundrende bass og regnende synther, men også et nytt og ferskt prov på at sorgens gruvedrift fortsatt kan utvinne stor musikk.



FØLG SPILLELISTEN «UKENS GAFFA-TAPE» FOR DEN BESTE NYE MUSIKKEN:

ANNONCE