Intervju

Er Röyksopp utdatert? Vi spurte dem like greit selv 

 – Hvis noen opplever dette som at vi ikke marsjerer i takt med tidsånden, har de rett og slett sovet i timen, sier elektronikaduoen om det nye prosjektet «Profound Mysteries». 

Som en elektronika-frelst tromsøværing født sent på 90-tallet har Röyksopp for meg vært som et musikalsk bindeledd mellom barndom og ungdomstiden. Fra å svinge seg ned snøbelagte bakker på Playstation-spillet SSX 3 til «Poor Leno» fra debutplaten, til å trollbindes av flere imponerende liveshow med gjesteopptredener av Robyn og Susanne Sundfør, har diskografien nærmest vært som en tredje forelder. Det til tross for at ansiktene bak musikken, Svein Berge og Torbjørn Brundtland, stort sett har unngått mediebildet siden debutalbumet Melody A.M. ble lansert i 2001.

Plutselig satt jeg foran dem på et klamt rom i Karl Johans gate.

– Det vi gjør gjennom alt vi driver med er å forsøke å underholde oss selv. Röyksopp er en svært selvisk affære, og de som er interessert kan hoppe på og lytte til oss, forteller duoen og legger til at de aldri har vært på jakt etter rampelyset. Det er musikken som skal være stjernen. 

Tromsø-musikernes forrige albumprosjekt var The Inevitable End fra 2014, som de hevdet skulle bli deres siste i det tradisjonelle albumformatet. 

Når de litt overraskende likevel dukket opp med en søknad til Norsk Kulturråd i 2021 var deres nye prosjekt beskrevet som «deres mest ambisiøse frem til i dag». Duoen som aldri mer skulle lage et musikkalbum, beriket oss i 2022 med to nye album. Del to av prosjektet, Profound Mysteries II, ble sluppet i august.

– The Inevitable End var som navnet tilsier en slags avslutning. Med første del av Profound Mysteries ønsket vi en reintroduksjon, og første albumet skulle derfor være en ganske introspektiv affære. Hodetelefoner sto i fokus, og vi hadde monolog som et klart stikkord, forteller Berge, før han fortsetter:

– Del to av Profound Mysteries hadde dialog som klart stikkord, og albumet er definitivt mer eklektisk og umiddelbart. Her står store høyttalere i sentrum. 

Veien tilbake til albumformatet startet for alvor rett før pandemien, ifølge Brundtland.

– Vi har ikke tatt lett på noen av låtene, og måten vi jobber på er en svært tidkrevende prosess. Noen ganger starter det med papir og blyant, mens andre ganger starter det med et sample eller et lite lydopptak, sier Brundtland og peker på at ingenting duoen driver med er tilfeldig.

– Hver eneste hi-hat er planlagt. Ting tar veldig lang tid, delvis fordi vi er to som gjør alt, men også fordi vi bruker utstyr som er ganske antikvert, forteller Berge.

Leser ikke anmeldelser
Til tross for gode skussmål hos flere anmeldere har duoens to siste utgivelser også fått kritikk for å høres både utdatert og uinspirert ut nå som de gir nikk til tidligere musikalske helter og inspirasjonskilder. Ben Cardew hos Pitchfork skriver at det ikke er noe galt i å hente inspirasjon fra tidligere tungvektere, men at det da samtidig forventes at sluttresultatet bør tilføye noe som originalene ikke allerede tilbyr. Det multimediale konseptet med albumene til tross, er Profound Mysteries mer konvensjonelt enn noe annet fra Röyksopp? 

Med en klar baktanke, stilles spørsmålet om hvorvidt duoen leser anmeldelser. Begge svarer unisont nei.

– Jeg sluttet å lese anmeldelser da Melody A.M. ble slaktet av en norsk avis. Det ble veldig tydelig for meg hvor subjektivt en musikkanmeldelse egentlig er, og da har det egentlig null verdi for min del. Den subjektive opplevelsen til lytteren kan en jo aldri korrigere for det finnes ingen fasit, sier Berge bastant.

Berge mener at anmelderne, og herunder undertegnede, misforstår når de syntes albumene høres utdaterte ut.

– Röyksopp har aldri handlet om å treffe en tidsånd. Vi har aldri hatt en erobring av USA som mål eller penger og berømmelse. Vi vil lage ting som vi selv synes er underholdende og som vi ikke føler at finnes, forteller Berge.

Likevel påpeker Berge at Profound Mysteries også er et nikk til en del av de sjangrene og periodene av musikk som har formet duoen. 

– Således fungerer Profound Mysteries også litt som en oppsummering av oss.

Foto: Angelina Bergenwall
Foto: Angelina Bergenwall

Trender? Nei takk
– At vi ser tilbake er det ingen tvil om, det har vi alltid gjort. Men det blir mer riktig å si at vi ser fremover ved å se tilbake. Vi har aldri hoppet på trender for da mister man fort holdbarheten. Hvis noen opplever dette som at vi ikke marsjerer i takt med tidsånden har de rett og slett sovet i timen. Det er dette vi alltid har gjort som Röyksopp, selv med Melody A.M., forklarer han.

Duoen har tidligere hørt at musikken deres settes i samme bås som Daft Punk, og Berge griper like så godt anledningen til å bruke den franske house-duoen som mulighet til å utdype hva han mener.

– Daft Punk er et typisk eksempel. Vi er ikke noe mer inspirert av dem enn hva de er av oss. Dette vet jeg fordi vi begge er nesten like gamle, vet om hverandre gjennom at vi begge har samarbeidet med Sébastien Tellier og ikke minst deler de samme referansene. Både Daft Punk og vi har vokst opp med Giorgio Moroder, forteller han.

Brundtland mener kritikken blir feil nettopp fordi Röyksopp aldri har gitt uttrykk for å være verken det ene eller det andre. 

– Om du har knyttet deg sterkt opp til en sjanger og ikke leverer det du gir deg ut for å lage, så skjønner jeg at det blir rett å påpeke at det blir feil. Det er likevel ingen som vet hva vi lager, sier han og smiler. 

Akkurat hva som skiller Röyksopp fra de andre har Berge også en klar formening om.

– Det er egentlig ingen andre som er så eklektiske som vi er. Jeg mener vi er unike. Jeg har aldri hørt om noen som flørter med progrock, men gjør det på sin egen måte, og som samtidig lager italo, men nok en gang på sin egen måte. Jeg føler at vi klarer å beholde vår egne unike identitet som Röyksopp samtidig som vi låner fra en rekke sjangere med et sammenhengende sluttresultat.

– Vi vet hva vi gjør
Smilene titter også fram når de blir spurt om hvorvidt de føler seg som gubber i dagens musikalske landskap.

– Vi kan, med våre fagbriller på, si at det vi gjorde for 15 år siden er emulert og gjøres i popmusikken nå om dagen. Da kan man humre litt i sine respektive grå skjegg og tenke at ​​«alt er greit, vi har fortsatt kontroll», sier Berge.

Brundtland mener at den energien og det stedet musikken deres kommer fra, er noe de er så trygge på at overfladiske tanker som dette ikke preger dem.

– Jeg synes vi er på et fint sted hvor vi vet hva vi gjør og lager det vi selv vil ha, sier han.

Et av kjennetegnene til elektronika-duoen det siste tiåret har vært en evne til å skape bunnsolide elektropop-singler med dyktige vokalister, og hvor Röyksopps produksjon som regel har passet gjestevokalistenes stemmer som hånd i hanske. Sammen med Susanne Sundfør skapte duoen landeplagene «Never Ever» og «Running To The Sea», mens samarbeidet med svenske Robyn ledet til øreormene «Do It Again» og «The Girl and the Robot». Ifølge duoen selv er det flere faktorer som spiller inn i valget av samarbeidspartnere.

– Det handler både om hva vi tror om artisten, men også om artistens integritet og visjon. For det andre er det jo stemmen til artisten vi ønsker å ha inn i vårt musikalske univers, enda det høres litt platonisk ut, sier Berge.

Brundtland bygger videre på poengene til makkeren sin.

– Invitasjonene vi sender ut til vokalistene vi jobber med handler jo vel så mye om å ta deres univers inn i vårt. De tar som regel med seg mye mer enn bare stemmen sin når vi samarbeider, og artistene har jo som regel bygget opp sine egne musikalske univers som vi forsøker å slå sammen med vårt, sier Brundtland.

Ingen ego i Röyksopp
I en bransje hvor intriger fort oppstår og de aller færreste holder tett på både samarbeidet og tilknytningen, er Röyksopp nærmest som en ledestjerne å regne. En kan lure på hvorfor de ikke har endt opp som elektronikaens Simon & Garfunkel. Ifølge Berge er det at samarbeidet ble bygd på bakgrunn av et tett vennskap en viktig årsak til at det enda går knirkefritt.

– Vårt vennskap kom først, og vennskapet oppsto som følge av felles interesser. Vi hadde begge en forkjærlighet for smale og importerte tegneserier, film og ikke minst elektronisk musikk fra pionerene i ungdomstiden, forteller Berge.

Brundtland vektlegger det faktum at de begge legger både hjerte og sjel inn i musikken og musikkinteressen. 

– Det er musikken som er hovedelementet i det vi gjør. Det er ikke oss som artister, men musikken som står i sentrum og det er jo dette som har gjort at det har gått bra, sier Brundtland mens Berge nikker.

– Selv om vi begge to sikkert innehar et visst ego, så vet vi godt at det ikke finnes et ego i Röyksopp. Vi heier hverandre fram når vi har idéer og har en åpen og konstruktiv samtale når vi forsøker å lage musikk, sier Berge og legger til: 

– Så hjelper det jo selvfølgelig at vi begge er samkjørte i våre preferanser, smiler han.

Med åtte år bak The Inevitable End kommer man jo ikke unna å spørre om hvorvidt Röyksopp noen gang når «The End». 

– Jeg tror vi kommer til å holde på så lenge dette er gøy for oss. Så fort det ikke lenger er gøy eller vi ikke har noe mer å tilby kommer vi nok til å gi oss, mener Berge, før han med glimt i øyet avslutter:  

– Igjen, vi gjør jo dette primært for vår egen del.

Intervjuet ble først trykt i vår papirutgave. Les mer om den her

ANNONCE