Artikkel

ÅRETS BESTE UTGIVELSER: Takk for blåmerkene, de har sjelden føltes bedre

Daufødts «Aromaterapi» har vært en livsfarlig affære fra start til slutt.

GAFFA innleder juletiden med en tekster om årets beste norske utgivelser. Fra tidligere har Hannah Kleiven skrevet om SpielbergsAftenpostens Eivind August W. Stuen om Selma FrenchMetallurgis Fredrik Schjerve om Hypermass, Nora Marie Mjølhus om Tommy Tokyo, Hugo Herrman om Sondre Lerche, Magnus Vattekar Sandvoll om Karpe, Flacfuss' Peder Ebbesen om Tigerstate og BTs Joakim Randa Berthelsen om Odd Nordstoga.I dag skriver anmelder i Subjekt, Sofie Martesdatter Granberg, om Daufødt.

__________

For en moshpitfanatiker har 2022 vært et år å feire. Med konserter og festivaler tilbake uten restriksjoner har vi pådratt oss mang en skade, og vært med på å påføre andre minst like mange. Listen av ansvarlige for mine egne sår, blåmerker, neseblødninger og tåforstuelser er også lang, og selv om det er uvisst om det er skrevet i mitt eget eller noen andres blod, råder det liten tvil om at det øverst på listen står «Daufødt».

Bandet har brukt året på å gi ut, promotere og fremføre andrealbumet Aromaterapi, en enda mørkere og råere skive enn vi har hørt fra dem tidligere. Punkerne kunne valgt å surfe på bølgen av ros for debuten 1000 Island, perfeksjonert sounden derfra og laget et like bra andrealbum. Så det må sendes en takt til høyere, eller lavere, makter for at de heller valgte å utfordre seg selv i en tyngre retning. For resultatet er så enda mye bedre.

Depressiv zeitgeist
Bandet har for mange vært kjent for å rette mye sinne mot smått og stort i flertallet av bandmedlemmene sine hjemtrakter, Kristiansand. Men selv om vår sydligste perle av et skjærgårdsdistrikt ikke har sluttet å produsere saker man kan skrive god punk om, har bandet nå rettet raseriet sitt mot større og mer abstrakte tendenser.

Det grenser til skremmende hvor presist albumet tar tempen på tiden, verden og moderne ungdomsliv. Med låter om både tids- og prestasjonspress, skjønnhetstyranni, digital apati, bolighaier, astrologi og angst setter de skarpe ord på de tingene som gnager mest for generasjon prestasjon, men som har fått sette så dype røtter i omverdenen vår at vi har gitt opp å snakke om dem. Vi slenger jo ofte ut at vi “har knekken”, men setter sjeldnere ord og følelser på den fortapte håpløsheten som ligger bak prestasjonskulturens utbrenthet. Men Aromaterapis førstesingel «Knekken» klarer akkurat det.

Maks raseri
Aromaterapi-turen har vært en livsfarlig affære fra den startet opp på årets Roskilde, da flere av oss stod mørbanka og skjelvende igjen og lurte på om vi måtte reise hjem på dag to.

Daufødt har nemlig skrudd bryterne for både raseri og anarki til maks. Det som ved nærmere lytting er veldig presis eksperimentering med støy, takt og overganger, oppleves først som at musikken bøyer seg for det sinnet som vokalist Annika Linn Verdal Homme formidler. Låtene speiler den simultant deilige og frustrerende kombinasjonen av intensitet og kaos som bobler over når man blir forbanna. Virkelig sort i blikket, eitrende, hemningsløst forbanna.

Å hente inn lyddesigner og støyguru Lasse Marhaug for å bidra til albumets lydbilde er en ren genistrek. Det overhengende sløret av forvrenging og støy kommer aldri i veien, men gir heller låtene en ny dybde som senker dem enda nærmere det elendet de skrikende og vrengende formidler.

Fare for liv og helse
Og det er ingen bedre måte å snakke om tigenes tilstand på enn å være glødende sinna. Slik er albumet på alle plan tilrettelagt for å skape de mest befriende utbruddene av euforisk raseri. Det funker på hodetelefoner på t-banen om morgenen, det funker på stereoen i stua, og det funker helt enormt bra fra en scene.

Det har «Aromaterapi» til felles med bandet selv. Daufødt har altså laget et album som er finslipt til å gjøre det de gjør aller best. Jeg kommer til å møte nyheten om deres neste utgivelse med like mye forventningsfull glede som da Aromaterapi ble annonsert, men også en god dose redsel. For hvis de løfter intensiteten og råskapen sin enda lenger nå, vil det ikke stoppe ved blåmerker og friksjonssår. Da vil neste slippkonsert bli en livsfarlig affære.

ANNONCE