Med artikkelserien «Musikkåret» oppsummerer Jim Knutsson (GAFFA SE) et begivenhetsrikt år – og lander i musikken. Denne gangen skrur vi tiden 40 år tilbake og ender opp i 1984, hvor vi skal betrakte verden og tiden fra et noe svensk perspektiv.
I 1948 satte den britiske forfatteren George Orwell seg ned og skrev romanen 1984, som skulle utgis året etter. Fremtidsvisjonen var dyster og malte et samfunn styrt av et totalitært diktatur. Det var egentlig ikke så ille, men da artisten Pontiak Johanzon så tilbake til det søte 80-tallet på 2000-tallet, var det med en tekst om å ville skru tiden tilbake til da Gyllene Tider toppet listene. Så la oss gjøre akkurat det. Men vi unngår det nettopp nevnte popbandet fra Halmstad denne gangen fordi 1984 var et år da de begynte å synge på engelsk på The Heartland Café. Ikke rart at bandet var en saga blott året etter.
Den da fortsatt pågående kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen, eller spenningene mellom vest og øst om du vil, ble fremhevet av det tyske synthpopbandet Alphaville på deres debutalbum Forever Young. Tittelsporet og signaturballaden til bandet var opprinnelig ment som en uptempo dansegulvmelodi, men den fant aldri helt sitt hjem i den drakten, selv om de visste at de hadde noe spesielt på gang. Det var først da de drivende trommene forsvant på oppfordring fra produsent Andreas Budde og tempoet gikk ned at den fant formen som skulle gi både bandet og låten evig liv.
I 1949 var den kalde krigen en slags sovende krig som likevel herjet og delte Tyskland i to deler, Vest-Tyskland og Øst-Tyskland. Hovedsakelig USA men også Frankrike og Storbritannia sto på den ene siden og Sovjetunionen på den andre, med hver ideologi etter slutten av andre verdenskrig i 1946, som førte til deling av det okkuperte landet.
Alphaville vokste opp i Münster, Vest-Tyskland under konstant trussel om en atomkrig mellom de to frontene. Og det er det de formidler i åpningslinjene til Forever Young utgitt i 1984:
"Let's dance in style, let's dance for a while,
Heaven can wait we're only watching the skies,
Hoping for the best, but expecting the worst,
Are you gonna drop the bomb or not?"
Det er også en følelse av å utnytte livet fordi hver dag kan være den siste. Alphaville levde altså under denne trusselen da USA og Sovjetunionen sto på den ene siden og flekterte musklene, og Vest- og Øst-Tyskland måtte stå fremst i rekken.
Apple introduserte Macintosh-datamaskinen i år, men det skulle fortsatt ta lang tid før en datamaskin var standard i nesten alle hjem. Vinter-OL ble arrangert i Jugoslavia, og lite visste de at landet skulle være en saga blott bare syv år senere, da det etter en tiår lang borgerkrig ble delt inn i Serbia, Montenegro, Kroatia, Slovenia, Nord-Makedonia og Bosnia-Hercegovina. For å holde seg til det sportslige aspektet ble Gunde Svan og Tomas Wassberg svenske gullhelter i Sarajevo i 1984.
Utenlandske ubåter ble fanget på radioekkofotografier i Karlskrona i år, ifølge svenske militærmyndigheter. Og det var ikke noe uvanlig i løpet av 80-tallet hvor en russisk ubåt, U 137, med atomvåpen om bord gikk på grunn sørøst for Karlskrona i 1981. I Vesten nøt direktør Ingmar Bergman stor suksess med Fanny & Alexander fra 1982, da to år senere den vant fire Oscars på den amerikanske gallaen.
Hvis du i stedet fokuserer på skitten kultur, sang vi svensker med på unge Herreys vinnerlåt i Melodifestivalen 1984, Diggiloo Diggiley. Snart sang hele Europa med da det også vant den internasjonale finalen i Eurovision Song Contest nede i Luxembourg. Dette ti år etter at ABBA hadde vunnet det samme med Waterloo.
Da Loreen vant Eurovision Song Contest i fjor vår, var alle øyne rettet mot at Sverige skal arrangere årets finale nøyaktig 50 år etter at ABBA vant. Det var da håpet at de skulle gjøre en slags opptreden i forbindelse med dette, men siden det mest føles som ønsketenkning, bør du nok senke listen og begynne å tenke på at det også er 40 år siden Herreys vant.
Selv om EM for kvinnefotball i dag er så normalisert som det burde være, var det i 1984 det ble arrangert for første gang. UEFA sto ikke som avsender før syv år senere og den ble derfor i stedet kalt European Competition for Representative Women's Teams. Med kun fire land representert i finalen, gikk Sverige seirende ut av kampen mot England, Danmark og Italia. At det fortsatt var mye å gjøre i forhold til likestilling ble enda tydeligere da Liechtenstein første gang ga kvinner stemmerett samme år.
En som var glad for å stå i spissen for denne likestillingskampen var den amerikanske artisten Madonna, som fikk sin første nummer én på Billboard-listen i år. Den synthdrevne singelen Like A Virgin med sin smittende melodiske loop ga også tittelen til hennes andre studioalbum, og selv om det musikalsk fortsatt var dansepop, tok hun store steg lyrisk da hun oppmuntret kvinner til å bekrefte sin seksualitet.
Bob Dylan spilte i Gøteborg mens Stevie Wonder erobret Malmö og stockholmerne fikk se hardrockfestivalen Monsters Of Rock holdt på svensk jord for første gang, nemlig på Råsundastadion som ikke lenger er med oss da den ble revet i 2013.
Apropos sistnevnte musikkstil, på 80-tallet var det en konstant kamp i vårt lange land om man skulle høre på hardrock eller synth. WASP ga ut sitt selvtitulerte debutalbum i 1984 og nei, det er ikke en forkortelse for We Are Satan's People som den konservative journalisten Siewert Öholm forsøkte å prege folks sinn i det noe ensidige debattprogrammet Svar Direkt som debuterte samme år. Bandet holder i stedet spørsmålet om navnet åpent for tolkning. TV-innslaget ble avsluttet med at unge «Monika» leste et dikt som det var tydelig at en voksen hadde skrevet for å lage moralhysteri
"Gud som elsker barna,
Se meg som 13 år,
Og hvem har vært på en rockekonsert,
Stygge gutter på en scene,
De tygger rått kjøtt og bein,
Brøler som besatt av sex,
Om hvordan dyrets lyster vekkes,
Men jeg skjønner ingenting i det hele tatt
Når sverdet kløyver jentas hals,
Det står ikke skrevet i Lukas,
At de har sagblad i skrittet,
Hvor i all verden vender jeg meg,
Blodet er synlig fra hendene deres,
Så gud, gjennom tusen watt,
Hjelp meg nå når det er natt"
Noen som hadde rocket i et tiår på dette tidspunktet var det sminkede amerikanske bandet Kiss, som du kan være sikker på aldri kommer til å henge opp gitarene, uansett om de var på en avskjedsturné som endte i hjembyen New York sist. år. Det kommer alltid en ny runde på en eller annen måte, uansett om det blir som hologrammer i fremtiden.
