Artikkel

De åtte beste låtene fra Placebo

GAFFA.no – alt om musikk

I annledningen at Placebo har sluppet sitt nye album, har vi samlet en liste med andre gullkorn fra bandet!

Det britiske bandet Placebo som kan knyttes til Sverige gjennom bassisten Stefan Olsdal og den perfekte frontmann i androgyne Brian Molko, som har en karakteristisk nasal vokal, er endelig tilbake! De begynte å jobbe på sitt åttende studioalbum allerede før pandemien brøt ut og dermed la turneplanene på vent. Singelen «Beautiful James» kom ut i september 2021 og 25 mars fikk vi endelig platen Never let me go. I den anledning har Gaffa SE samlet et knippe gullkorn fra Placebo sin katalog!

 

8 «Too Many Friends»

Pianoballaden vokser raskt til en fullverdig indierocklåt som handler om ensomhet midt i den oppkoblede og teknologiske verden. Der alt og alle bare er et klikk unna på skjermen, men fortsatt er så fraværende i det virkelige liv. Alle gjemmer seg bak en skjerm når de deler  følelsene sine, meninger og spørsmålet er om det er positivt til slutt? "My computer thinks I'm gay" synger bifile Molko innledningsvis, og han baserte teksten på datamaskinen sin som prøvde å lese ham og begynte å annonsere deretter.

 

 

7 «Follow The Cops Back Home”

Placebo har en evne til å berøre stort med små midler og de viser dette tydelig i denne skjulte perlen som er som balsam for sjelen. Den tilbaketrukne musikken lar tekstene være i fokus med tankevekkende linjer som "lets follow the cops back home, and rob their houses" og "I'm medicated, how are you?" samtidig som den ekko-fylte gitaren setter stemningen til et drivende trommetempo.

 

 

6 «The bitter End»

 Dette er en uptempo slam som antas å være basert på novellen fra 1984 av George Orwell. Låten er direkte og kraftfull indiepop samtidig som den bærer på en mørk energi. Bitterheten og tristheten er tilstedeværende når storebror ser alt mens menneskeheten begår kollektivt selvmord når vi lar teknologi overvåke livene våre. Vi legger til rette for at vi blir forfulgt i hvert steg vi tar, når vi legger igjen digitale spor etter oss overalt.

 

 

5 «Beautiful James»

Bandet sparte ikke på kruttet da de annonserte at de var tilbake igjen tidligere i høst. Den nye singelen sparkes umiddelbart i gang med et rocka lydbilde som lar en melodisk synth spille over, før Molko treffende synger «bring me back to life, never let me go». Dette var en indikasjon på hvordan resten av det nye albumet ville høres ut, og det er en vakker retur til de største scenene for det savnede bandet.

 

 

4 «Bright Lights»

 Etter en kort trommeintro eksploderer den fengende sangen i et fargerikt og vakkert lys.  Molko ser tilbake på livet sitt som er blant de mer utagerende, men han angrer ikke fordi et hjerte som gjør vondt er et hjerte som fortsatt fungerer. I tillegg liker han å løsrive seg fra den åpne institusjonen samfunnet er, som alltid er der og peker ut veien som anses som rett av de store massene.

 

 

3  «Black-Eyed»

 Molko ser alt i svart (eller svart humor?) når han synger om en mann som aldri er trofast og ikke kan stoles på. Han diagnostiserer ham som borderline og schizofren og en som kun er lojal mot sin egen nytelse. Et resultat av en ødelagt oppvekst. Spørsmålet er om han sikter til seg selv eller om han i det hele tatt engasjerer seg i bildet av en person som ikke tar ansvar for sine egne handlinger og skylder alt på den grufulle oppdragelsen. Uansett er det et av bandets fineste øyeblikk hvor de også tar det strålende valget å følge med på klimakset til andre refrenget, når de lar det første forbli instrumentalt.

 

 

2 «Nancy Boy»

 De tunge trommene og tekstene om sex, narkotika og biseksualitet satte tonen i deres første store singel som ble deres gjennombrudd fra debutalbumet. De forrige singlene hadde ikke fått den samme enorme responsen som denne stoff-rusende reisen som haster mot klimaks. «Eyeholes in a paper bag, greatest lay I ever had» var et utsagn om utseende som fikk folk til å begynne å lytte, og så kunne ny klekkede fans oppdage de tidligere fantastiske singlene de allerede hadde gått glipp av.

 

 

1 «Pure Morning»

 Da deres andre album Without You I'm Nothing i grunnen var klart, kastet de Pure Morning inn i miksen i siste liten, med tanke om at de kanskje trengte B-sider. I stedet ble resultatet så fantastisk at det ble den første singelen fra albumet og topper også denne listen som bandets hovedverk. Noen ganger er det bedre å ikke tenke nytt uten å gå for ren følelse, og improvisere en vakkert støyende lydbilde med komiske linjer som "a friend in need's a friend indeed, a friend with weed is better".

 

ANNONCE