Settet er gjennomført, men Sei Selina drukner i alt.
Sei Selina erklærer seg pensjonert fra scenen. Det er tross alt to år siden hun spilte på by:Larm i 2020. Fredag kveld var hun tilbake med en EP fra mars, en stemmekontroll klamt pakket inn i et forutsigbart sceneshow og en overdøvende bass.
Kun tre personer på scenen setter ingen stopper for futt i denne konserten. Trommeveld sparker fra, synthene er obskure. Pop-perlene «I Adore» og «The Way» er overfylt av innbydende partier: smarte vendinger, euforisk refreng og taktfaste vers.
Kjenner scenen
Det maner til dans, men drukner i bass. Når Selina stemmer i på refrenget, hører en ingenting annet enn drønn fra både tak og vegger. Dårlig lyd er ikke på hennes kappe, men det er like fullt umulig å fokusere på noe annet.
Selina er full av energi, stødig og scenevant. Kontakten med publikum er der, men virker etablert av andre årsaker enn at showet er trollbindende for dem som ikke hadde hørt henne før. For låtene og vendingene er identiske med materialet som alt ligger ute.
Og nettopp derfor blir ikke konserten noen fulltreffer.
Det er ikke før Selina legger det ned, at det begynner å falle på plass. På «Him or Her» setter hun seg ned, synthen byttes ut med kassegitaren, og hun utviser en stødig kontroll over vokalen. Plutselig komplementerer elementene hverandre. Selinas sjelfulle stemme leker seg og innvier med det musikken.
Likevel virker balladene, det mest vellykkede fra scenen, som påfallende brudd i miksen. Konserten på snaue 25 minutter streber etter å favne alt og alle, men spriker i helheten. Alt skal vises frem, men alt er hørt før, og det hviler noe generisk og kommersielt over konserten.
Gi oss heller én av delene, enn et utstillingsvindu av alle kvaliteter.
Nesten, men…
Selina spås en lysende karriere. Hun varmer opp for Aurora, og har allerede vunnet en Spellemann for en musikkvideo fra debut-EPen. Derav var det flere enn innerste vennekrets i lokalet på bransjefest på Blå fredag kveld. Av samme grunn var det mer å forvente av musikeren og låtskriveren.
Dessverre bærer helheten preg av et for innøvd opplegg. Sporene matcher nærmest settet fra hodetelefonene, og et utvidet repertoar er ikke å høre.
Når det er fem minutter igjen av settet, trer musikerne av. Det står til forventningene, men virker satt i sten. by:Larm er jo en form for varemesse, men potensialet nås ikke – og Selinas tekniske ferdigheter peker dithen at hun absolutt kan. Hadde hun bare våget å utfordre seg selv.
