Konsertanmeldelse

Post-punk i tunnelen

JEJUNE

Vill Vill Vest

Lyden gjorde Jejunes innadvente uttrykk ingen tjenester på Vill Vill Vests åpningsdag, men bandets stødige hånd svikter ikke.

Kristiansand-bandet Jejune er blant dem som spiller på Vill Vill Vests åpningsdag. Etter et par stille minutter kommer en gitarist på scenen, foran tynne rekker, og spiller noen åpningsriff. Resten av bandet trer inn, og herfra og ut er det tunnelsyn.

Foto: Thea Victoria Mendez Okkelmo
Foto: Thea Victoria Mendez Okkelmo

Intenst og innadvendt

Bandet står pålerett på scenen, stirrer rett frem i rommet, eller ned i gulvet. Sett bort ifra bassisten, som tidvis gliser og gynger frem og tilbake, er det lite humør å spore hos post-punk-kvintetten. Vokalist Terence Dougherty hopper, spretter, og faller inn i både instrumenter og øvrige bandmedlemmer. Alt uten at det er noen nevneverdig kontakt med publikum. 

Her virker det som om hver enkelt av de på scenen er i sin egen boble, upåvirket av det som skjer rundt dem. Det er intenst, men også voldsomt innadvendt. Det inviterer ikke akkurat til dans og fest, og som resultat blir publikum gjennom hele konserten stående med et par meters trygg avstand til det som skjer på scenen.

Avstanden styrker derimot følelsen av at bandet spiller spiller for seg selv. Det er fascinerende.

Musikalsk er dette omtrent så tight så du får det. Bandet har stålkontroll på instrumentene sine, og fremstår til tider også enormt samspilte. Dog ligger det tidvis noe forutsigbart i fremførelsen. Konsertopplevelsen gir ikke spesielt mye mer enn det Jejune leverer i studio – men på ingen måte mindre, heller.

Foto: Thea Victoria Mendez Okkelmo
Foto: Thea Victoria Mendez Okkelmo

Dårlig lyd

Jejune blir imidlertid, som så mange andre før dem, offer for den dårlige lyden på Kvarterets minste scene, Tivoli, når Doughertys sang drukner fullstendig i miksen. Vokalene høres sjelden ut som noe mer enn lavmælt mumling, uten at det nødvendigvis har noe med hans egen prestasjon å gjøre.

Konserten etterlater en følelse av at bandet har mer å gå på som formidlere, men som musikere besitter Jejune helt åpenbare kvaliteter. Låtmaterialet de fremfører på Vill Vill Vest, en god blanding av låter fra fjorårets utgivelse Modern Art og uutgitt materiale, er det gjennomgående høyt nivå på. Gitarriffene er sterke, trommerytmene nærmest manisk insisterende og basslinjer som gjør det nærmest umulig å ikke nikke anerkjennende med hodet – trekk som alle er til å kjenne igjen hos post-punk revivalens storheter som The Strokes, The Kooks og Franz Ferdinand.

ANNONCE