Konsertanmeldelse

Den ville vesten roper på deg

Ayka

Vill Vill Vest

Grungepopen rir inn på et utested i Bergen på en lørdag, ut kommer en nyfrelst cowboy.

«Hva er greia med sykepleiere, hva pleide de å gjøre og hva gjør de nå?», sier Ayka mens hun stemmer gitaren. Et ordspill i et sjangerspill.

Der 24-åringens ferske EP kan står rett opp og ned i grungepop, kler Ayka seg i en mer energisk drakt live, der country og shoesgaze festes sammen i sømmene. Der drømmen om linedance forblir en drøm innad hodetelefonenes rammer, og låtenes musikkvideoer, blir denne konserten en vaskekte sadhoe throwdown.

Kontraster

Sammen med musikerne Njål Uhre Kiese, Olav Jullum og Markus Eide Anskau skaper Ayka et sett der det er rom for pauser, men også der dans fremprovoseres.

«Times are changing», som foreløpig kun er å strømme på Youtube, minner om bedøvd rock fra mørke landeveier. En feberdrøm som aldri forlater deg, selv i våken tilstand. «Hey punk!» er bare dager gammel, men sitter som støpt både på scenen og blant publikum.

Foto: Thea Victoria Mendez Okkelmo
Foto: Thea Victoria Mendez Okkelmo

Pappafotens takt

–Nå skal jeg være trist, sier Ayka og flirer - og sorgen bretter seg ut like galant som tempoet økes. På den lille halvtimen på Landmark har Ayka brilijert i en drakamp mellom det seige og det løpende. Vokalen er gjennomgående dratt og lengtende, samtidig som den stødige pappafoten tar turen innom de fleste låtene.

I Aykas voksende diskografi er det luft nok for å gi enda mer tillit til artistens stødige hånd. Det kan gis hen til utbrytninger, for melankoliens knivsegg har skjært seg godt ned i alles ører, og vil ikke bli utvannet med det første. Det er i det gledelige møtet mellom musikkens uhengslede løp og den skjøre selvinnsikten at Aykas konsert blir et klart høydepunkt på Vill Vill Vest.

ANNONCE