Atter en mandag, atter en GAFFA-tape. Hør den beste nye musikken i én spilleliste.
Hver mandag oppdaterer vi vår spilleliste med den beste nye musikken, nøye håndplukket og satt sammen av vår redaksjon.
Sjekk ut våre utvalgte anbefalinger nedenfor, i tillegg til de øvrige låtene som ligger på vår 30-spor lange liste «Ukens GAFFA-tape». Denne uken finner du blant annet albumaktuelle Anja Lauvdal. Er det Marty Brown eller Mardi Gras Lars Vaular sier? Karnevalstemning er det i hvert fall. Lars Vaular og Angelo Reira slår seg sammen på «Gass Gass». Vage identitetsmarkører som bruk av fremmedspråk i morsmålet, bading i glansen av å faktisk lese bøker, drikke vin og få i seg føde. Det er nærmest blitt et syndrom i norsk rap. Men en kan trives godt i midt-kulturens høyborg – Gjenfødt kultur er ute med ny låt. I tillegg er Musti, Mia Berg, Hedvig Mollestad og Dragongirl ute med nytt, for å nevne noen.
Se hele listen nederst i saken, og les om våre fem utplukkede anbefalinger under bildet:
Ingrid Jasmin – UHH
Rosalías El Mal Querer er et album som setter fyr i fantasien. Den konseptuelle romanen der flamenco og pop møtes tvinger fram en slags hunger etter norsk musikk som bruker vår folkemusikkhistorie for det den er verdt. Ingrid Jasmins trespråklige album gjør akkurat det. Kveding, cante, fele, palmas, munnharpe. «UHH» er nesen bare et tilfeldig valgt høydepunkt, for her kan man ikke velge feil.
Odin, Bjørn Berge – Lovesick
Odin Staveland så kanskje en liten fuggel en gang i tiden, nå brer han og Bjørn Berge seg ut som en bråkjekk albatross på den nye låten Lovesick. Berge sørger for et tungt bluesriff som viser veien i en tåke av sex-desperasjon
Darling West – Oh love
Darling West tar en slags gledelig innersving på de litt mer giftige måtene vi prøver å møte hverdagen på. En liten kubjelle er ankeret i bandets sjanger-kjerne, men de river i lenken og tvinger låten nesten fullt ut av Nordicana sfæren og rett inn i 00-tallets singer/songwriter pop. Euforisk.
Katarina Barruk – Miärralándda
Denne fredagen utga Katarina Barruk sitt andre album, syv år etter det første. Her møter tradisjonell joik og improvisasjon popmusikken. Umesamisk er fjernt for de fleste av oss, men Barruks vokal er skjellsettende og har en intensitet der er umulig å ikke bli berørt av. «Miärralánda» bygges så lagvis opp av vokalharmonier at ingenting føles malplassert, men helt sømløst produsert og presentert.
