Baren og konsertscenen jubilerer seg selv i månedsskiftet august-september med både konserter og klubbkvelder.
Bygget som fra 1907 huset Kristiania Bryggeri Grünerløkkens Kinematograf, har gjennom årene skiftet ham og bruksområde en rekke ganger, men fra 2002 har stedet blitt drevet av Parkteatret Scene som både bar og konsertscene. Dermed er det straks duket for storslått tiårsjubileum for et av Grünerløkkas mest besøkte konsertsteder.
Jubileumsvorspielet startes mandag 27. august, og ledes av DJ Thomazini & Mokkelbost – Thomas Bratlie fra Rumble in Rhodos og Erlend Mokkelbost fra Montée. Duoen blir førstemenn ut av en lang rekke DJ-er og DJ-team som besøker foajéen på Parkteatret på denne tiden. Av øvrige stiftryttere kan man nevne Big Dipper-crewet You're Too Obscure For Me, DJ James Lowly, DJ Fopp Fusion, DJ Andreas, DJ Alex Horne, NRK-profilen Amund Grepperud, samt duoen Kristine Bjørnstad og Simen Herning med klubbkonseptet Get Dancy!.
Det finnes også spor av rotnorsk bygdekultur midt på tjukkeste løkka, noe Montée har tatt konsekvensen av. Fredag 31. august inviterer nemlig bandet til coverbandkonseptet Montée Soundsystem, hvor bandet fremfører lekre coverlåter sammen med en minst liker lekker lineup av gjester, hvis identiteter inntil videre forblir er en hemmelighet. De kommer sikkert til å spille noe Prince. Eller Roxy Music.
Jubileumsperiodens liveprogram ledes an av band som Jazzbanditt og Bow To Each Other, mens rosinene i fleskepølsa må sies å være The Hold Steady og Blonde Redhead (bildet), som spiller henholdsvis 29. og 30. august.
Amerikanske The Hold Steady slapp i mai 2010 sitt foreløpig siste album, «Heaven Is Whenever». GAFFAs anmelder John Fogde ga plata fem stjerner, og pekte på at bandet hadde klart seg fint etter at keyboardist Franz Nicolay forlot bandet noen måneder tidligere.
– Franz Nicolays avskjed og tilføyelsen av produsenten Dean Baltulonis, som sto bak The Hold Steadys to første album, kan saktens høres på gruppens femte album, som er det skarpeste siden «Separation Sunday». Dermed har bandet ristet av seg slappheten fra «Stay Positive», og det gjelder både i riff og tekster, hvor Craig Finn som alltid trekker frem scener fra ungdommen i Minnesota. Men referansene til Hüsker Dü og gamle kjenninger som St. Teresa trer frem i bakgrunnen til fordel for mer generelle historier om livet som musiker og parforhold, skrev Fogde om skiva.
Trioen i amerikanske Blonde Redhead har siden oppstarten i 1993 utforsket lydlandskapet rundt sjangre som støyrock, shoegaze og tåkete pop, og har siden den selvtitulerte debuten i 1995 gitt ut åtte album – de tre siste på plateselskapet 4AD. Deres siste album, «Penny Sparkle», kom i 2010. GAFFAs anmelder Finn P. Madsen var ikke så fornøyd med bandets overgang fra støyrock til mer renskåren pop.
– Ganske overbevisende åpnes det med «Here Sometimes» og «Not Getting There», med Kazu Makinos lett hviskende og kjølige vokal pakket inn i en storladen produksjon og et forførerisk melodimateriale. Med «Will There Be Stars» med Amedeo Paces heliumvokal, fortsettes reisen inn i drømmeland, hvor det elektroniske lydbildet som er skapt av produsenten Van Rivers (Fever Ray) ender som en hemsko for bandet. «Penny Sparkle» foregår store deler av tiden i slow motion, blottet for fortidens drama og hysteriske utfall, skrev Madsen.
Parkteatrets tiårsjubileum varer i perioden fra mandag 27. august til søndag 2. september.
