Vi har kåret jubilantens 60 (!) beste låter. Bare det sier sitt om popkongens livsverk hittil.
Morten Abel har vært en sentral aktør i norsk musikkhistorie siden tidlig på 80-tallet gjennom Mods, The September When, Peltz, én solokarriere på engelsk og én på norsk. Mannen har vært utrettelig og hatt suksess i bemerkelsesverdig mange former.
Senest i år ga han ut albumet «Endelig seier», rett i forkant av jubileumskonsertene i Stavanger og fredagens konsert i Oslo Spektrum.
GAFFA lader opp til konserten og feirer 60-årsjubileumet med å rangere popkongens 60 beste låter – en øvelse det er svært få forunt her til lands. Ihvertfall med et slikt spekter i et spenn over 40 år.
20-11
20. Morten Abel – Tulipz (Here We Go Again Then, You And I, 1998)
En flamboyant disco-Abel er hva man møter i denne slageren. Fornøyelig, medrivende og lekent.
19. Morten Abel – The Birmingham Ho (Being Everything, Knowing Nothing, 2003)
Den kødne tonen som alltid har fulgt Morten Abel konsentreres i en vill og nesten i dag kontroversiell pakke på tre minutter. Det verste er at det er en fryktelig bra poplåt.
18. The September When – Cries Like a Baby (Huggermugger, 1994)
En sakte, skinnende melodisk monsterballade. Ferdig snakket.
17. Mods – Me to går alltid aleina (Revansj, 1981)
Det skal vanskelig gjøres å skrive en bedre 80-tallssviske enn dette. Låten lukter så forelsket 16-åring som det går an – på den aller beste måten.
16. Morten Abel – Andre goe daga (Evig Din, 2018)
Av åpenbare grunner en helt unik låt i Morten Abels katalog. Når han først synger på sin bodøske barndomsdialekt, som han rensket vekk og byttet ut med stavangerdialekt rett før han skrev «Tore Tang», leverer han pent og med bravur.
15. Morten Abel – Be My Lover (Here We Go Again Then, You And I, 1998)
Abel ble nok aldri mer popppete popstjerne enn her, selv om låten har sine helt klare alternative sprang og føles litt deilig innelukket i sitt helelektroniske univers. Til syvende sist er det likevel en sexy og ganske cheesy Abel-låt som er nødt til å lande høyt der oppe.
14. Morten Abel – Lenge leve kjærligheten (Evig Din, 2018)
Det var denne vakre låten som skulle kommet ut på jubilantens 60-årsdag. Den står igjen som et slags praktfull testamente, «51 år på ett sekund», som han synger. Ni år er gått og Abel er omtrent mer aktiv enn noen. Levemannen gir seg aldri – og kommer aldri til å gjøre det. If the music is too loud, you are too old!
13. Morten Abel – Swim Like a Fish (Some Of Us Will Make It, 2006)
På sitt siste soloalbum på engelsk kan Morten Abel fortsatt. Det er en skam at dette albumet ikke dras frem oftere. Han makter fortsatt å finne opp abelske popslagere på engelsk, denne gang med en låt som bygger seg større og større akkompagnert av hissige strykere.
12. Peltz – Threat to Me (Coma, 1996)
Pur rock ‘n’ roll, rett frem og rifforama. Abel briljerer også i sitt lille «obskure» band Peltz, og i denne låten ligner det hele nesten litt på stonerrock!
11. The September When – Not Impressed (Mother I've Been Kissed, 1991)
Nakent drives låten sakte frem, ledsaget av en Abel som her får skinne ganske alene i det han kan best: Medrivende attitude. Følelser innbakt i leken stemmeføring. Her som må mange andre steder en vokalist med en voldsom personlighet.
