Artikkel

ÅRETS BESTE UTGIVELSER: En musikalsk lifehack

Jo flere kokker jo bedre musikk er tilfellet på et av årets mest vellykkede popskiver.

GAFFA innleder juletiden med en tekster om årets beste norske utgivelser. Fra tidligere har Hannah Kleiven skrevet om SpielbergsAftenpostens Eivind August W. Stuen om Selma FrenchMetallurgis Fredrik Schjerve om Hypermass, Nora Marie Mjølhus om Tommy Tokyo, Hugo Herrman om Sondre Lerche og Magnus Vattekar Sandvoll om Karpe. I dag skriver Flacfuss' Peder Ebbesen om Tigerstate. 

__________

Tigerstate er et utvidet musikkollektiv med medlemmer fra Fieh, Mall Girl, Selmer og Marbles. Særs under radaren har gruppen gitt ut noe av det beste innen fremoverlent norsk pop de siste to årene. I fjor ble de to korte albumprosjektene bedtime stories og heartbeats sluppet, begge solide prosjekter hvor ikke en eneste låt føltes overflødig til tross for at de bar preg av en veldig utprøvende mentalitet. Det var en litt sånn kast ting på veggen og se hva som fester seg typ greie.

Det å samle en så stor og dyktig gjeng med musikere er på mange måter en musikalsk lifehack, det blir så mye bedre kvalitet over kvantiteten, og skal man tro noen av bandets medlemmer er ikke overflødighetshornet skummet engang. 

Dette bekreftet de da de slapp det selvtitulerte albumet Tigerstate 11. november. En sjokkerende skive! Alle de elleve låtene hører hjemme akkurat der de er. Tigerstate har bedre teft for popmelodier og allsangvennlige partier enn selv de best betalte artistene på Stavernfestivalen. 

Landeplage på landeplage
Høydepunktene kommer på løpende bånd. Den moderne diskoperlen «Occupied» er så velkonstruert og lekkert produsert at man skulle tro de hadde holdt på i et par tiår, mens «Besserwisser» er en intens personlig landeplage med kanskje norsk popmusikks mest avhengighetsskapende refreng. 

Jeg utfordrer ALLE til å ikke få tekstlinjen: «I’m not a wizard I’m just besserwisser» på hjernen. Jeg kan gi dere faktiske penger! 

En voksende respekt for melodi
Jeg føler man som musikksynser går gjennom flere faser. I starten og egentlig ganske lenge er det veldig viktig å være opptatt av det smale og det sære. Popmusikk er platt, lett og kortlevelig. Hvis du virkelig skal kjenne at du lever skal du ned i kunstmusikk, eksperimentell jazz, mikrotonalitet og prog – og du skal faen meg elske det! 

De siste årene har jeg derimot fått stor respekt for de som faktisk klarer å lage fengende musikk av kvalitet. God melodiøs popmusikk er dritvanskelig. Mange kan lage listemusikk som krysser av på sjangermarkører og killer det på noen topplister, men dette er bare for et øyeblikk og ikke popmusikken som kommer til å overleve. 

På samme måte som en av mine andre favorittmelodimakere fra året som gikk, Dina Ögon, klarer Tigerstate å lage fordøyelig kvalitetsmusikk som er tidløs. Den frie sjangerleken, korpartiene og alle de musikalske assosiasjonene har blitt til en perfekt salatbolle av musikk som gir mersmak. 

Hold et øye med musikerne i og rundt Tigerstate, det er et musikkmiljø med ikke noe annet enn overskudd. 

 

 

ANNONCE