Første dag under by:Larm 2023 var det den tøffeste av UG-gutta som inntok Sentrum Scene. Dessverre står det i tvil om solokarrieren var et sjakktrekk.
Straight outta boyband
Gabriel Doria også kjent som Plaza er mest kjent fra Norges favorittgruppe UNDERGRUNN. Etterfølgende sine kamerater Marstein og Loverboy er han den tredje som går videre og prøve seg på en solokarriere. Plaza gav ut sitt debutalbum «Plaza O Plomo» januar i år, og har allerede fått et godt rykte på seg. Albumet er blant annet inspirert av Plaza sin brasilianske bakgrunn. Mer nylig har han sluppet låten Her og Der, hvor han synger om hans status og å lengte etter noe enklere.
Mitt kjennskap til Plaza er som si alle andres, gjennom UG, og for meg er han en av de flinkeste og kuleste i gruppen. Med sin skarpe stemme og kule stil, skiller han seg ut fra resten, og er definitivt den «tøffe». Etter gårsdagens konsert er jeg likevel litt usikker på hva jeg tenker om solokarrieren hans.
I går startet Plaza settet sitt med Mata : Come, som er den første sangen på albumet «Plaza o Plomo». Med dundrende trommer i bakgrunnen løper han inn på scenen og inviterer publikum lengre frem. Første sangen blir avbrutt av litt tekniske problemer, som er litt kjipt, men han tar det på strak arm og klarer å redde seg fort inn. Videre går han til «Fastlyfe», som han leverer nokså bra - men han radierer en usikkerhet på scenen som dessverre setter en liten brems på publikumsopplevelsen.
Usikkerhet - men gutta backer
Videre introduserer han en ny låt hvor han synger om "DesiBarn", som joda, er fengende, men i likhet med mange av de andre sangene hans, skiller seg lite ut. Til tross for en tidvis usikkerhet har Gabriel glimt hvor han tydelig komfortabel på scenen og ikke er redd for å bruke den. Selv om han nettopp slapp sitt eget debut album, gjør han det tydelig at han ikke er en nykommer. Det er synd at han synger majoriteten av sangene med preg av tvil. Det overbeviser meg ikke helt. Kanskje de tekniske problemene i starten satte han litt ut.
Det er fint å se at resten av UG gjengen i publikum som står og heier på kompis sin, spesielt Marstein som filmer så si hele konserten.
Selv om Plaza har mye fengende beats, synes jeg ikke sangene bærer på noe spennende eller unikt. Bruken av samba, og brasiliansk-perkusjon er i utgangspunktet kult og fengende, men det blir litt kjedelig når hver sang skal være det samme. En kan høre tydelige preg av UG i sangene til Plaza, det er kanskje ikke overraskende når Rik-Pappa (Marcos de Medina Rosales Haugestad) har produsert sangene hans.
På slutten av det tar jeg meg selv i å stille spørsmålet: var det nødvendig å gå solo?
Det høres ut som at den overdådige bruken av Auto-tune er der for å redde stemmen hans framfor å være et kunstnerisk valg, likt en del andre rappere i hans liga. Jeg kan finne meg selv i å vibe med sangene til Plaza, men i lengden blir det kjedelig og monotont, da beatene ikke klarer å redde hans stemme inn og melodiene blir fort gjentagende med lite variasjon.
Plaza er definitivt en artist jeg har troa på, men jeg kommer nok til å vente på neste album før jeg drar på en til konsert.
