Fra kåt til katolsk

På Stjernekriger fletter Linni 80-talls synth sammen med dødssynden begjær, eksistensiell undring og det ytre rom. Stjernekriger røsker i store temaer. Samtidig er historien Linni ønsker å male med sin vante delikate og gjennomtenkte tekst usammenhengende.

Gudfryktige Bergen

Tospannet Linni og produsent Erlend «Kvam» Lyngstad har igjen tatt opp sitt samarbeid. Fra starten av Linnis egne prosjekter har de gått sammen i en gjensidig symbiose og utfordret hverandre i både tema og sjanger. Etter deres nominasjon for Spellemannspris for Nightridah i 2021 har Linni og Kvam sklidd rett inn i varmen, også utenfor Bergensgryta. Til tross for et større publikum er det interessant at Linni nå igjen frir til fansen, bare denne gangen med en skive som er pepret av referanser til det gudfryktige Bergen. Det er uten tvil at de søker inspirasjon utenfor sin egne navle.

Overtro og avmakt

Albumet åpner med en dramatisk fanfare av synth og strykere i låten «Ankomst». Nærmest som om det er balansert i et Excel-skjema, er det en perfekt blanding av vuggende og pulserende instrumental. Fra en blodseriøs og grandiøs åpning til lekne linjer om damer veksler Linni mellom flere gir i løpet av skiva, i rykk og napp.

Konflikten mellom den banale fremstillingen av en dame som «driver med turn, driver med kunst», i den kåte og blasfemiske balladen «Sexy», gjør de mer seriøse låtene selvgode og pompøse. Vegg i vegg med eneste singel «Eazy Ridah» på albumet, peker det i retning av begjær og lidenskap. Det som skurrer, er hvorvidt dette holder seg i forhold til de gåtefulle strofene som fyller resten av minuttene på skiven. Fra selvsikker predikant blir Linni plutselig ungdomsprest med skylapper på. Nå skal han fortelle ungdommen om damer, sex og rock n' roll. 

Når Linni og Kvam gir gass til gudebildet Linni på låten «Oppstandelsen», står overfloden og banaliteten i «Sexy» og «Eazy Ridah» i stor kontrast til de mer vågale valgene på skiven. Med en manns tirade om «lysets kilde som gradvis reiser seg», kan artisten fortelle med nærmest en melankoli i stemmen at Han er her. Men historien Linni ønsker å fortelle blir overskygget av forventningene om den mystiske madammen i «Stjerneskudd», «Sexy» og «Eazy Ridah». 

Fra lue til prestekappe

Fortellingen om å være en del av et kosmos er det få andre enn Linni som kan fortelle med selvsikkerhet. Det er på låter slik som «Gundam» at dette virkelig får skinne med linjer som «disse tårene blir om til melkeveien». Tydelige nikk mot moderne rock og pop er strødd langs hele skiven. Nydelige gitarsoloer, krasse trommeslag og låter med pur instrumental er hvor man virkelig hører hvordan Linni og Kvam er et lag som søker seg mot det ukomfortable og sjangersprengende. Derimot er vendingen fra kåt til katolsk påfallende, og det er distraherende. Det gir lite pusterom for å virkelig nyte hvordan Kvam og Linni har utfordret seg selv i form, og hvor mange godbiter som ligger skjult i løpet av albumet.

Bergensrapperen har ofret noe av det unike i sin evne til å fortelle til fordel for glatte sjekkereplikker, og en eim av uforløst potensiale henger i luften etter den friske soloen fra siste låt som deler samme navn som albumet, «Stjernekriger», er over.