GAFFA anbefaler - Uke 38

Liten beskjed fra Redaktør

 Det tikker inn all slags musikk i innboksen min ([email protected]) om dagen.
For øyeblikket er det meg alene som utgjør redaksjonen til GAFFA Norge, og derfor får jeg ikke svart på alle mails. Men frykt ikke: Jeg lytter til alt. Det som scorer høyest poengscore på min personlige poengskala havner dermed på ukens anbefalinger. At jeg ikke svarer betyr ikke nødvendigvis at du ikke har fått napp - så husk å sjekke ukentlig! 

Videre til det som teller!

Her er ukens fem anbefalinger:

Slottsparken - Synne Sørgjerd

Etter en suksessfull festivalsommer og signing med prestisje-labelet Playground Music ser fremtiden lovende ut for Sørgjerd. Jeg kan med en gang si at denne låten er i min bok hennes beste så langt. I tråd med hennes uttrykte ønske ,å bli Norges svar på Maggio, så vil jeg si at med denne singlen viser hun seg å være på riktig rute. På Slottsparken kommer det frem en viktig ting innenfor norsk låtskriving: Alt må ikke rime for å høres bra ut! Teksten blir liksom enda mer poetisk når ordene snakker for seg selv, uavhengig ordlyden på slutten av siste ordet i setningen. 

Lytteopplevelsen bringer frem undertrykt hjertesorg fra videregående, og får meg faktisk til å føle litt på kroppen i en rusende bølge av «au». Vokalmix drypper av honning og komplimenterer stemmen hennes på best mulig vis. Den gode formidlingen blandet med en merkbart profesjonell produksjon viser at hun har tatt skrittet videre fra tiktok-artisen til en av landets mest lovende artister. 

Heia!

Til jeg dør - Benji og Banden

Benji og Banden er et band som tar samfunnsansvaret å vedlikeholde den type plukkete indieriff som dominerte det norske musikklandskapet for et tiår siden. Det er et viktig ansvar som fortjener all respekt. Når vokalen kommer inn er det omtrent bare en østlandsk-dialekt som minner meg på at dette ikke er en Fangst-låt. Men etter ti sekunder lar jeg assosiasjon være assosiasjon og nyter særegenheten som ligger i bands naive, men likevel macho, lettbeinthet.

«Til jeg dør» er en låt med Fine tekster og rå gitarer.

Let Me In - Giddygang (feat. Vuyo, Ivan Avenue)

Hele produksjonen oser av omf. En kvinnestemme i liga med de beste RnB-sangerinnene fra 2000-tallet kommer inn til tromminga fra en trommis du vet har spilt inn dette med hodet fremoverlent, øynene lukket, med et lite smil om munnen. Har allerede sjekket ut greiene til Giddygang, og sier meg utrolig imponert over at vi nasjonalt har en act av dette kaliber. Festivalsommeren neste år fortjener en dryss av dette. Stemmen til Vuyo minner om Chance fra tiden han ennå var hot shit. Ivan Ave er som alltid på en ting av høyeste kvalitet, med bars som «next to you with a pile of books for a pillow, tryin to wise up for real though…»  og «My inner beef medium, yours well-done…», med synths som minner om bakgrunnsmusikken fra eery scener fra mumitrollet på 90-tallet. 

I kveld kommer spiller de på parkteateret! Har selv ikke muligheten til å dra, men oppfordrer alle andre til det.

Everything I Do is Wrong - Whose Rules

Norges Elliot Smith? Marius Elfstedt a.k.a Whose Rules serverer forsiktig akustisk gitaspilling imens han demonstrerer gode tekniske ferdigheter med et øre for komponering. Ømme og krystallklare vokaler kan minne om norske kollega Jakob Ogawa. En ryddig mix som tyder på tid og arbeid på gutterommet. Kule gitar og synths som er med på å gi litt nødvendig quirkyhet over det ellers pop-ete uttrykket.

En behagelig lytteopplevelse av høyeste kvalitet.

Disco Rat  - Rumi Rafael, Sam Asgari

Brødrene har lang fartstid i den norske musikkverdenen. Rumi Rafael som gitarist for Henrik Høven og Kapteinen, og med en rekke mixtapes under beltet; og Sam Asgari som komponist for Kringkastningsorkester og som vokalist i svartpønkbandet Blodknoke.Etter å ha utforsket sitt persiske opphav gjennom besøk til både Iran og Tyrkia, ble det bestemt at musikken burde speile den medfødte entusiasmen for mikrotonal festmusikk.

Dette er hva du får hvis du blander midtøstlig Boney M. med electronica post-punk allá New Order. Disco Rat er favoritt-tracken på EP’en, men vil anbefale hele «Tøyen Taxi Tracks».Dette tikker av alle boksene på hva som er kult og vil få alle ute-vennene dine til tigge etter å vite  hva i alle dager dette er for’no. 

Jævlig bra.