— Vi har aldri vært noe hamsterband, sier Erkekjetter Silenoz om hvorfor det tok syv år før Dimmu Borgir har nye utgivelser å melde.
— Vi har aldri vært noe hamsterband, sier Erkekjetter Silenoz om hvorfor det tok syv år før Dimmu Borgir har nye utgivelser å melde.
Så lenge er det siden siste skive fra de norske svartmetallgigantene.
Da gikk de nesten helt til topps med Abrahadabra, kun slått av Odd Nordstoga om den gjeve førsteplassen som 2007-skiven In Sorte Diaboli oppnådde.
LES OGSÅ: Roskilde Festival med siste slipp.
Begge gikk forøvrig rett inn på Billboard-listens topp 50.
Det er lenge å være borte?
— Ja, men vi har heldigvis ikke vært et hamsterband, som har løpt i hamsterhjulet og dratt på turné, spydd ut skive, dratt på turne. Vi har vært litt mer eksklusive, og er så heldige at vi har trofast fanskare som vil skjønne at når det har gått syv år siden forrige skive, får de noe som er bra – og ikke spilt inn fort og gæli, fastslår gitaristen og låtskriveren med det sivile navnet Sven Atle Kopperud.
Ektefølt og svart
I intervjukøen foran NTB var en journalist fra India, og musikkjournalister fra Peru, Argentina og Sør-Afrika står for tur. For det vekker verdensomspennende interesse når Dimmu Borgir er i ferd med å «krype ut av det dypeste mørket for å gjøre sin storslagne tilbakekomst til musikkverdenen», som det malende heter i presseskrivet.
— Jeg tror det har noe med at det vi gjør er autentisk. Musikken når kanskje ikke ut til de store massene. Men dem som den når ut til, føler seg nært beslektet til ærligheten i det vi gjør. Det er styrken til alle de norske metallbandene – at vi ikke faker noe. Det er ekte, og det setter folk pris på i denne tid og verden vi lever i nå, sier Silenoz, som anslår han har gjort 50 intervjuer bare på DVD-utgivelsen.
LES OGSÅ: Legger ut på en siste turné.
— Jeg er likevel ikke i nærheten av å skrape på overflaten. Plateselskapet kommer og spør «hvor mye presse orker dere å gjøre».
De to største
Først ut er nemlig stasutgivelsen Forces Of The Northern Night, et live-album og en DVD/Blu-ray-utgivelse som dokumenterer to storkonserter for bandet:
Den storslagne konserten i Oslo Spektrum våren 2011, der Dimmu Borgir hadde selskap på scenen med hele Kringkastingsorkestret og det 30 sangere store koret Schola Cantorum. Med reprise året etter på verdens største metalfestival, Wacken Open Air, der de i samspill med det tsjekkiske symfoniorkesteret og Schola Cantorum opptrådte foran 90.000 publikummere.
— Det er de to største showene vi har gjort i historien, sier Silenoz.
Artikkelen fortsetter under videoen.
Men samtidig setter Forces Of The Northern Night et punktum i Dimmu Borgir-historien. Liveutgivelsen ble sluppet nå siste uke i april som «en reintrodusering i folks underbevissthet» om at Dimmu Borgir er tilbake, sier Silenoz.
Ny skive til høsten
For på senhøsten – dato er foreløpig ikke offisielt satt – kommer bandet så ut med sin langspiller nummer ti. Den som de har holdt på med i så mange år, og som de ferdigstilte mastertapen til sist onsdag.
— Med Forces Of The Northern Night avslutter vi et stort kapittel, før vi starter på scratch med den nye skiven, sier Silenoz, som har lov å si dette om høstplaten som er i vente:
— Alt er på et vis nytt, men det vil nok ikke være vanskelig for folk å dra sammenligninger mot tidligere skiver stemningsmessig. Du vil også høre at vi har brukt disse årene godt. Vi føler vi har tatt det opp på neste nivå på alle måter, at vi har gjort noe stort. Vi har gjort vårt beste til nå. Har du ikke den troen, er det ikke noe poeng å gi ut ny skive.
Evig i studio
Dimmu Borgir består fremdeles kun av trioen Silenoz, Galder og Shagrath.
— Vi er skrivedelen og er de fullverdige medlemmene. Men vi har gode støttespillere i vår polske trommeslager Daray, og i keyboardist Geir Bratland. Det er viktig å presisere at den nye skiven ikke hadde hørtes ut som den gjør uten dem.
Hvordan var det å gå i studio igjen for omsider å spille inn nytt materiale?
— Vi har vårt eget preprodstudio, og egne hjemmestudioer. Så følelsen av å være i studio har vi egentlig hatt i mange år, ler Silenoz.
LES OGSÅ: Ghost i Oslo Spektrum.
Selv ville han heller vært på scenen enn i studio, medgir han.
— Men det jeg liker mest, er å lage låter – og se hvordan den prosessen gir liv. Nesten som en liten unge som kommer ut av magen til moren sin og vokser opp, sier Silenoz, som er far til en fireåring og sier han «nesten vet hva jeg prater om».
(©NTB)
