Det legendariske bandet spiller tre utsolgte konserter på Sentrum Scene i Oslo denne uka. Vi varmer opp med disse fem klassikerne.
King Crimson var et av de mest banebrytende bandene på slutten av 60-tallets progressive rockebølge. Siden har de vært aktive i forskjellige konstellasjoner, dog alltid med gitarist og primus motor Robert Fripp som en del av besetningen.
Denne uka spiller King Crimson tre utsolgte konserter på Sentrum Scene i Oslo (26., 27. og 28. september), og i den anledning varmer vi opp til konsertene med fem fantastiske låter fra det legendariske bandet.
21st Century Schizoid Man (1969)
Med debutalbumet In The Court Of The Crimson King fra 1969 ble den gyldne æraen innenfor progressiv rock satt i gang. Med det kjente åpningsnummeret 21st Century Schizoid Man fra denne viser King Crimson deres lekende side. Denne skjøre, progressive rocklåten fra debutalbumet fra 1969 rommer en utrolig allsidig instrumentbruk, og i samtiden ville dette blitt karakterisert for å være en av de tyngste låtene. Teksten er ganske underlig, men ikke desto mindre minneverdig. Den referer blant annet til Vietnam-krigen med linjen "Politicians' funeral pyre / Innocence raped with napalm fire".
Epitaph (1969)
En annen låt man ikke kan unngå å fremheve fra debutalbumet er Epitaph, som med sin dystopiske tekst og hjemsøkende melodi skaper en apokalyptisk atmosfære og en nærmest overjordisk kvalitet. Michael Giles' trommespill og den sterke bruken av mellotron er gåsehudfremkallende, og det er som om den åtte minutter lange låta bare blir bedre og bedre for hvert minutt som går. I Epitaph evner King Crimson å kombinere rock og klassisk musikk, og som et resultat skapes et ikonisk og ytterst stemningsdannende musikalsk verk.
In The Court Of The Crimson King (1969)
Sammen med låta Heartbeat var In The Court Of The Crimson King den eneste King Crimson-låta som kom inn på Billboard Hot 100-listen i USA. Også her tas mellotronen i bruk, og den spiller et særpreget riff. Sangen ble brukt som soundtrack til den dystopiske filmen Children Of Men i 2006, og den er ofte blitt brukt i den canadiske serien Kenny vs. Spenny også. Instumental-delen kan man også høre i den franske filmen Cinéman.
Islands (1971)
Island er å finne på albumet med samme navn fra 1971. I låta møter vi en mild, tilbakelent og rolig atmosfære, og teksten som handler om en fredelig øy legger seg i forlengelse til musikken. Låta skiller seg markant fra albumets første fire låter, og albumets femte låt fungerer som opptakt - eller en prelude - til Islands. Albumet byr i sin helhet på komplekse harmonier, noe som skyldes bandets mange inspirasjonskilder - fra Mahler til The Beatles.
Starless (1974)
Låta Starless fra albumet Red (1974) er bygget opp rundt et forholdsvis konvensjonelt verseformat og gjør som Epitaph bruk av mellotron og elektriske gitarer. Den skiller seg dog sterkt ut ved inspirasjonen fra jazz, og den medrivende saksofon-soloen. Teksten fremstår både dyster og fredelig, og det fem minutter lange crescendoet resulterer i et vakkert og autentisk verk som ligger i perfekt harmoni til King Crimsons stil.
