Nyhet

– Ord fra hjertet er det vanskelig å levere flatt

Ofte beskrevet overveldende ektefølt, som en poetisk solstråle. Vi pratet med musikkbransjens ydmyke yngling Fay Wildhagen på Øyafestivalen.

Fay Wildhagen lar ikke bare hjertet prate fra scenen, men egentlig på generell basis. 

— Jeg vet ikke om jeg elsker det jeg gjør, men jeg gjøre det.

Og godt har det jo gått, ikke minst fort. For Fay er det fortsatt vanskelig å forstå, like vanskelig er det å forstå at hun, som for noen år tilbake var en vanlig konsertgjenger på Øya, nettopp sto og underholdte på festivalens hovedscene. I dag er Fay Wildhagen en konsertattraksjon, kritikere triller mangeøyde terninger og publikum lar seg forføre av hennes levende fremtreden. 

Hva er trikset, har det noe med at du gruer deg?

 Jeg gruet meg til hovedscenen på Øya. Det var som å ha muntlig opplesning i klassen. Men vanligvis er jeg avslappet, så nei. 

Fay reflekterer, og resonnerer seg frem.

Problemet mitt er at jeg gir blanke faen, forteller hun, og fortsetter i setninger som alle artister streber etter. Idet jeg går på scenen faller jeg inn i musikken. Det bare skjer. Jeg mener sangene jeg spiller så geniunt. Alle tonene er planlagt for å underbygge det jeg holder på med, uttrykker hun. Det handler om følelser, og feel.

 Det er ord som er fra hjertet, så det er vanskelig å levere det flatt.

Hva var det som startet det hele?

 Jeg forsvant fra jordens overflate da jeg fikk iPod Nano. Jeg ble i stua og blasta Westlife. Dilla hadde jeg også på Bollywood, mimrer Fay. 

Og plutselig hadde hun havnet i sin sjanger, sin vanskelig definerte sjanger, skogpopen, som vi av og til våger å kalle det. Som de fleste andre, er sjangerbåser noe som egentlig kjeder. 

 Selvvalgt. Fyll inn selv, foreslår hun. Jeg hater ordet rock, jeg hater ordet pop. 

Vi er uansett alle enige om at det innbakt i hennes debutalbum Snow dåner av atmosfære og voldsom stemning. Selv utdype hun at det forsøker å reflektere livet, naturmetaforene er hyppig tilstede som et verktøy for å virkelig klargjøre de store kontrastene.

 Livet er jo alt annet enn monotont, om du klarer å se fargene i det. Det handler om følelser. 

Å skape kontraster er viktig for Fay. Det lille er ekstra smått for å kontrastere med det etterfølgende massive, og storslåtte. Forståelig, var dette soundet en real utfordring å presse på plate. 

 Jeg måtte gråte litt, og jeg måtte hjem litt. Jeg vil jo så mye. Jeg er ekstremt nøye, det var både vondt og godt å bare mæle gjennom, forklarer Fay som ønsker seg enda mer tid til neste plate, og som diplomatisk sier seg enig i den mottatte kritikken.

ANNONCE