Nyhet

Gyldne tider for norsk elektronika

Fire eksperter oppsummerer perioden fra de tidligste ildsjelene frem til elektronisk musikk som norsk ekspertvare.

Den norske elektronika-scenen har vært i ekstrem utvikling siden den for første gang så dagens lys på midten av 90-tallet. Norge var i lang tid på etterskudd når det kom til den utstyrsbaserte musikken - men i dag er det ingen tvil om at de dagene definitivt er talte. Vi befinner oss nå inne i en gylden periode, med hyppig eksport av norsk elektronika og store navn som for eksempel Todd Terje og Cashmere Cat (bildet).

På den siste dag av WiMP Stories, som under årets by:Larm arrangeres i det fabelaktige Naustet på Youngstorget, snakker Mattis With, blant annet tidligere Heyerdahl-medlem, Pål Nyhus, aka DJ Strangefruit, DJ Martin Bjørnersen og Marie Komissar, blant annet DJ og musikkprodusent i P3, om fortiden vs. nåtiden for den norske elektronikaen.

For hvordan var egentlig ståa for den elektroniske musikken i 'gamle dager', altså perioden frem til cirka 1995?

- Ståa var egentlig sykt dårlig. Elektronika slo aldri an her, men var ekstremt stort i England. De tidligste ildsjelene i Norge fikk sansen på slutten av 80-tallet og det skjedde egentlig som et utspring for mellom ti og tretti personer som opprinnelig drev med hiphop. Platemiksing var for øvrig veldig populært på 80-tallet da, forteller Nyhus.

Martin Bjørnersen hadde sin første spillejobb som support for den amerikanske hiphop-duoen Gang Starr i 1992, og har siden den tid spilt plater i Oslo, Norge og Skandinavia. Han forteller om et land som hang langt etter, men en gruppe norske musikere som brått fikk sansen likevel.

- Det hele startet kanskje egentlig med arktisk techno og trance. Det var definitivt et veiskille på midten av 90-tallet. Det ble tydelig mer disco, soul og funk og nettopp disse sjangrene ga spiren til det som senere skulle bli musikk som for eksempel Lindstøm, Thästrøm og Todd Terje driver med nå.

Den arktiske technoen var inspirert av elektronisk undergrunnsmusikk fra England, Tyskland og Belgia og forsvant omtrent like fort som den kom.

- Det var sikkert fordi arktisk techno egentlig var jævlig kjedelig. Og jævlig kaldt, skyter Bjørnersen inn.

Vi beveger oss til nyere tid. Hva dominerer nå? Marie Komissar hører i jobben som musikkprodusent mye av det som i disse dager ulmer innen sjangeren.

- Det er et veldig bredt spekter og det tydeligste per dags dato er at alle inspireres av hverandre. Det finnes egentlig ikke én dominerende sjanger, det er så ekstremt mye forskjellig. For eksempel så er jo Cashmere Cat er jo en viktig inspirator for andre, samtidig som han også fortsatt er fersk. Så alt fornyes hele tiden, forteller hun.

Mattis With er også enig i at hele den norske elektronikasjangeren er ekstremt fragmentert og variert. Samtidig trekkes det frem blant alle de fire at det er fryktelig mye dårlig trance og dubstep og at dette er to sjangre nordmennene helt tydelig ikke mestrer.

- Men det er jo for øvrig ikke mye kultur for dubstep i Norge, sier han.

Med tanke på hvor rask utviklingen har vært, og at 'hva som er kult' har fått helt nye betydninger, blir det definitivt spennende å følge med på den norske elektronika-sjangeren også i årene fremover.

- Altså, mye har skjedd. Alt kan skje. Før var du jo kun kul om du var engelsk og drev med elektronika. Nå er du helt utrolig kul hvis du er fra Ørsta og lager fet elektronisk musikk.

ANNONCE