GAFFA er på den enorme musikkbransjefestivalen i Austin, Texas og rapporterer dag for dag.
Dette er historien om hvordan en fantastisk dag på ett sekund kan snus fullstendig på hodet. Da nyheten om den fatale ulykken begynte å spre seg på Twitter utpå natten så man rett og slett festen og fargene i et helt annet lys. Jeg står selv totalt utkjørt etter en veldig lang dag og ser frem til at Roskilde-aktuelle Warpaint (bildet, arkivfoto) skal sende meg ut i natten med sin atmosfæriske rock. De er satt til å spille kl. 01:00, men når dette tidspunktet inntreffer ser man hverken spor av bandet eller instrumentene deres. Til tross for at det er mer enn 100 band som spiller på samme tidspunkt rundt om i byen med en meget tight schedule oppstår det sjeldent forsinkelser i SXSW-programmet.
Dermed fører denne forsinkelsen også til en viss undring, ettersom folk ennå ikke er helt klar over at ulykken har fått bandet til å bli forsinket. Ryktene begynner forsåvidt å spre seg raskt blant folk, men på dette tidspunktet var det fortsatt "kun" rykter om fyllekjøring og noen få skadete. Derfor står folk ennå klare til å se Warpaint når de endelig går på scenen 45 minutter etter annonsert tid. Bandet rekker derimot kun å spille tre numre før pluggene bokstavelig talt blir revet ut av instrumentene deres, da klokken har passert 02:00 og alle skjenkesteder i Texas skal stenge for natta.
Ennå en oppdatering fra Twitter gjør det imidlertid offisielt at ulykken dessverre var mye større enn de tidlige ryktene tydet på, og at det dreier seg om minst to døde og mange sårede. Derfor vil musikk være musikk mens man prøver å få livstegn fra venner og bekjente, hvilket ikke er helt enkelt etter en lang dag, hvor de fleste smartphones er gått tomme for strøm.
Dagen startet ellers veldig bra, med en strålende konsert med Hozier, som spilte et pent akustisk morgensett i Spotify-huset. Her ble jeg hengende i en god stund, og fikk bl.a. også med meg en gjesteopptreden fra Blondies Debbie Harry sammen med det unge kvinnelige rockebandet Dum Dum Girls. Fantastisk å se to generationer av det som man trygt kan kalle rock chicks fyre løs sammen.
Efter en pause fra musikalske inntrykk var det tid for å begi seg ut på kveldens program. Første band skulle have vært Eagulls, men spillestedet Stubbs viste seg å være helt fullt allerede, så det ble i stedet tid for Bipolar Sunshine, som musikalsk kan minne litt om Bastille. Likevle, mens jeg for et år siden fikk bakoversveis av Bastille kan jeg ikke helt si det samme om Bipolar Sunshine.
Efter å ha stått oppreist i mange timer i strekk var det på sin plass å ta seg en tur til spillestedet Esther's Follies, som er innrettet som en kino og gir en anledning til å hvile beina litt. Bandet Rusty Maples fra Las Vegas spilte en deilig dose uptempo americana med en masse overskudd. De fikk med seg publikum totalt, og til slutt endte alle opp med å reise seg opp og danse med.
Deretter var det tid for å sjekke ut Lovely Bad Things. De kan nok best beskrives som Kurt Vile på dop. De virket derimot ikke til å være videre interessante, og derfor forlot jeg ganske kjapt bandet for å heller undersøke om der var noe i all hypen som Future Islands har skapt de siste ukene, etter sin mye omtalte opptreden på Letterman. Man kan trygt si at det er en skikkelig intens opptreden som spesielt den nærmest maniske hovedvokalisten Samuel Herring disker opp med. Publikum lever seg fullstendig inn i musikken og begynner å crowdsurfe.
Til slutt er vi igjen fremme ved Warpaint, og hvordan ens prioriteter med ett slag ble endret, så det ikke var de musikalske inntrykkene man var mest opptatt av lenger.
