De svenske psykedelikerne reiser over kjølen til vestlandshovedstaden og Hulen i april.
Det svenske progpsykedeliabandet Dungen – ledet an av vokalist, gitarist og multiinstrumentalist Gustav Ejstes – har siden albumdebuten i 2001, sakte men sikkert bygget seg opp et publikum både i hjemlandet og utenfor Skandinavia. At bandet har blitt populært i land som eksempelvis USA, må sies å være noe pussig, med tanke på at de fremfører sine låter utelukkende på svensk.
Bandets tagning på jovial, svenskspråklig og psykedelisk progrock med en dæsj folk, skapte assosiasjoner tilbake til den svenske musikrörelsen fra slutten av 1960-tallet og fremover, med band som Eldkvarn, Arbete & Fritid, Hoola Bandoola Band og Samla Mammas Manna.
Også i Norge har bandet rukket å bli et kjent og kjært livenavn, og det kan derfor bi riktig så trivelig når Dungen tar turen til Bergen og Hulen fredag 19. april. Billettsalget til konserten begynner allerede i morgen, 15. november.
Dungen albumdebuterte i 2001 med en selvtitulert utgivelse. Siden den gang har bandet rukket å slippe hele fem album. Deres siste het «Skit i Allt», og ble utgitt i august 2010. Albumet ble anmeldt av GAFFAs Björn Schägerström, som mente at Ejstes och proggarna fortsatte å dyrke sitt image som skogboere, og at de ikke virket helt klare for å ta steget ut av krattet.
– Da Dungen stod på scenen på Emmaboda-festivalen i 2002, gikk det et skarpt skille blant publikum. Den ene halvdelen ble provosert av det proggete og naturromantiske i låtene, mens den andre halvdelen lot seg sjarmere av melodiene og den generelle tralten i musikken. Nå, åtte år senere, er Dungen et hyllet band, kanskje fremfor alt i USA. Jeg ble selv umiddelbart hektet under bandets konsert i den smålandske sommerkvelden, og det jeg liker aller mest ved Dungen, er deres naivistiske popside. Når de psykedeliske tonene og de tykke gitarene ruser frem på låter som «Högdalstoppen», mister jeg fokuset her og der. Anna Järvinen dukker opp på låten «Brallor», og de som har hørt hennes soloskiver, vet at Dungen + Anna burde bety magi, men låten tar aldri hel av. Det er derimot den andre halvdelen av «Skit i Allt» som gjør hele albumet denne gangen. Avslutningslåten «Marken Låg Stilla» er for eksempel veldig vakker med sine smektende gitarer og pianotoner, og på «Blandband» låter det som om bandet plukker melodier som blomster langs veikanten, skrev Schägerström, og ga albumet fire stjerner.
