Sommerøya lanserer headlinere

Elektronikafestivalen Sommerøya arrangeres i år for tredje gang på Langøyene i Oslos skjærgård. Alle gode ting er tre, sies det, og i dag kunne festivalen kunngjøre sine headlinere til årets beste strandfest.

Urørt-finalistene i duoen Lemaître har siden Mikhael Paskalev stakk av med seieren i Trondheim brukt tiden sin klokt, og så absolutt ikke hvilt på laurbærene. Duoen ble tidlig booket til årets episode av Hove-festivalen, og i januar i år spilte de på det nederlandske bransjetreffet Eurosonic, sammen med andre norske artister som 120 Days, Philco Fiction, Razika, Team Me og Honningbarna.

Det største trekkplasteret til Sommerøya er nok likevel den amerikanske DJ-en, produsenten og housemusikeren Felix Stallings (bildet) – bedre kjent under navnet Felix da Housecat. Stallings har vært aktiv i over tjue år, og slapp sin første singel, «Phantasy Girl», i 1987. Senere har han utgitt en rekke album, både under navnet Felix da Housecat, men også under andre kunstnernavn, blant annet Rocketmann! og Madkatt. Hans største suksess per dags dato er kanskje konseptalbumet Devin dazzle & The Neon Fever, som kom i 2004. GAFFAs anmelder Morten Schwarz Lausten flesket til og ga plata seks stjerner da den kom.

– Kall det electroclash eller punkfunk. Siste livsteg fra den alltid like funky katten er i hvert fall bygget på en inspirasjon fra like deler elektropop og pikepunk som eksempelvis Basement Jaxx' siste album. Det betyr underholdende partyhouse, som stinker av 1980-tallets synthpop á la Human League eller New Order. Guddommelige låter som «Hunting Season», «Let Your Mind Be Your Bed» og «Everyone is Someone in L. A.» er tilsatt en tung, moderne beat og en absolutt original lyd som gjør at man med sinnsro kan kaste seg ut på dansegulvet uten paranoia over at man har blitt sendt med en tidsmaskin tilbake til 80-tallet, skrev Lausten i sin entusiastiske tilbakemelding av skiva.

Det øvrige programmet domineres av navn som Mathias Stubø, Kaya Project, Pirupa, Josef Bamba & Ianick, Brundlefly og Christian Pandonis.

Langøyene – som faktisk bare er én øy – er en av Bunnefjordens ubestridte perler, men faktisk har øya en nokså broket historie. Fra begynnelsen av 1900-tallet og helt frem til 1948 ble øya brukt som søppelfylling av Oslo kommune, som den gang nok ikke var like opptatt av at hovedstadens innbyggere skulle få benytte skjærgårdsøyene til rekreasjon.

Noe å tenke på, når man står med tærne i tangen og danser til musikken.