Robert Smith og hans sortkledde gjeng legger beslag på hele torsdag kveld på Orange Scene.
Det er nå elleve år siden siste gang The Cure spilte på Roskilde, og fire år siden bandet besøkte Danmark – på en turné som også førte dem innom Oslo Spektrum. I kveld har festivalen stort sett ryddet hovedscenen for britenes skyld, som går på klokken 21.00. Først klokken 01.00 entrer Apparatjik – med blant annet Magne Furuholmen – scenen.
The Cure har et rykte på seg for å gi konsertgjengere valuta for pengene: Da bandet sist gjestet Oslo i 2008, spilte bandet i over tre timer, noe som må sies å være uvanlig i disse tider, når stadig flere anser en perfekt konsertlengde til å ligge på et sted mellom tretti og førtifem minutter.
Tar man en titt på nettsiden www.setlist.fm, avslører den at The Cure ikke har noen problemer med å fylle ut et par timer til, også. På Primavera-festivalen i Barcelona tidligere i sommer, rakk bandet å harve gjennom trettiseks låter fra sin brede låtkatalog.
Lørdag kveld melder Bruce Springsteen sin ankomst sammen med The E Street Band. De inntar på samme måte som britene Orange Scene klokken 21.00, og skal først gi plass til Mew klokken 01.30. At Springsteen og hans band er klare til å gjennomføre en lang konsert, avsløres om man tar en titt på Springsteens siste settliste. Tidligere denne sommeren har hans konserter i både Milano og Madrid strakt seg over utrolige tre timer og tre kvarter.
Da The Cure spilte på Hultsfredfestivalen i Sverige den 15. juni, vurderte GAFFA Sveriges anmelder Andreas Bäckman den til fire stjerner, og karakteriserte oppvisningen til Smith og kompani som «schizofren». Etter to og en halv time med bandet, var Bäckman allerede nokså sliten.
– Og mer skulle det bli, for den som venter på noe godt… får ikke bare ett ekstranummer, men tre låter som langt på vei er konsertens beste låter: «Lovecats», «Close To Me» og avslutningslåten «Boys Don't Cry». Etter ensten tre og en halv time er den trettién låter lange The Cure-maratonkonserten endelig over, og vi som har holdt ut helt til slutten, får full uttelling for vår oppofrelse. Dessverre har alt for mange publikummere gått videre, fra det som har vært en merkelig blanding av låter fremførte av habile musikere og en Smith i god form, men som også pågikk litt i lengste laget, skrev Bäckman.
