"Den tatoverte kjempen kjente ikke til psykedelisk dop eller norsk rap. Så kom GAFFA og forandret alt."
Den tatoverte kjempen som er Waka Flocka Flame tar imot GAFFA med et fast håndtrykk, smiler og inviterer meg over til en sofa i det innerste hjørnet av det L-formede hotellrommet. Han begynner umiddelbart å snakke om avdankede rappere, rike folk som spiser og drikker uforståelige ting kun for fasadens skyld, og om den gangen han smakte verdens jævligste drink – Bloody Mary – en tidlig morgen for tre år siden. Jeg ser meg nødt til å stanse skravletoget før det sporer helt av.
Jeg har noen spørsmål til deg.
- Haha, sorry. Jeg er så pratsom at alle intervjuene mine byr på noe tull som det her.
Moren din – Debra Antney – sa nylig i et intervju at det aldri var meningen at du skulle begynne å rappe, men at du gjorde det for å redde henne økonomisk. Hun sa også at hun ikke følte den første låten du spilte inn, noe som førte til at du dro tilbake til studio fly forbanna og kom tilbake med din første hit O Let's Do it. På hvilken måte kanaliserer du sinnet ditt inn mot musikken?
- Sinnet mitt pleide å få meg i mye trøbbel, både på skolen og i nabolaget. Så når jeg gjør ad-libs som: bow bow, er det en referanse til pistolskudd. I stedet for å bokstavelig talt avfyre en pistol, noe som kan ødelegge livet mitt, bruker jeg ytringsfriheten min til å rappe om det. Jeg uttrykker heller sinnet mitt enn å avsløre det.
Så du bruker det i musikken fremfor å ta det til gatene?
- Ja. Jeg rapper ikke om noe happy shit. Jeg lager kun sinna greier og partymusikk. Det er det jeg har gjort de siste fire årene, så det begynner å komme veldig av seg selv.
Så dersom du er i studio med en rapper eller produsent, vil det være bra for deres business å gjøre deg forbanna?
- Jeg vet ikke helt. Jeg er som Hulken. Jeg vet aldri helt hva det er som får meg til å klikke. Jeg bare blir grønn og det som skjer, det skjer.
Hva med når du står på scenen?
- Scenen er faktisk det eneste stedet – akkurat nå – hvor jeg virkelig kan være meg selv. Man kan ikke gjemme seg eller late som man er noen andre på scenen. En ekte fan avslører deg da. Mange spiller alt for swagged up. Jeg blir mer 'Come on, bro! Ingen er så boss hele tiden. Vær deg selv!'
Hva tenker du om intimiteten mellom deg og publikum når du spiller live i små konsertlokaler som BLÅ i Oslo?
- Det er det beste med det hele. Vi skal 'turn the fuck up' [ta helt av, gjerne med alkohol eller andre stoffer innabords, journ.anm.]! Jeg har ikke engang med meg sikkerhetsvakter. Jeg liker å gjøre meg fortjent til respekt. Jeg liker at folk går inn i bygningen uten å vite hvem jeg er og forlater stedet som fans. Jeg vil helst starte i det små og vokse meg stor, på samme måte som jeg gjorde i Amerika.
Jeg liker holdningen din! Trap music – en musikksjanger du i stor grad var med på å starte og spre – har fått fotfeste over store deler av verden, og nå gjør til og med hvit middelklasseungdom i Nord-Europa det stort med denne sounden. Hvor sprøtt er dette for deg?
- Det er helt sprøtt! Ting har forandret seg. Vår generasjon har et helt annet syn på livet enn våre mødre, tanter, besteforeldre og så videre. Mange av dem er fordomsfulle og rasistiske. Det er annerledes med oss. Vi har vokst opp med at hvite har sex med svarte, spanjoler har sex med hvite og så videre. Alle har sex med hverandre og får unger, så farge betyr ikke noe lenger. Noen prøver å dele oss opp, men de begynner å bli så gamle at deres stemme ikke teller lenger. Vi har alle vokst opp med rap, og det er det vi liker. Det er bare sånn det er, og man må respektere utviklingen.
Vi har trap i Norge også, og jeg har tatt med noe jeg vil vise deg. Disse gutta har fått en del hype den siste tiden.
[GAFFA setter på Yoguttene med låten Pupillar, og Waka følger nøye med til tross for at han umulig kan forstå et eneste ord gutta sier]
- Dette er feelgood-musikk. Hvem er dette? Er de herfra?
Dette er Yoguttene fra Bergen. Jeg har tatt med mer trap fra Bergen også.
[GAFFA bytter låt til Girson med Turboneger, noe som vår Waka til å nikke enda kraftigere på det massive hodet sitt]
- Oh yeah, I'm fucking with this! Du må sette meg i kontakt med dem.
Du har ikke vært i Norge før, så hva er det første du tenker når jeg sier "Norge"?
- Det første jeg tenker på er da jeg snakket med DJ Chuckie. Jeg spurte ham hva som er i Norge, og han svarte: heftig festing, blondiner og hardcore fucking fans.
Nordmenn er kjent for å være overstadig fulle og sliter med å slippe seg helt løs uten alkohol. Om de tar bussen setter de seg ikke ved siden av fremmede med mindre de må, men så fort folk er fulle er de plutselig bestekompis med fremmede og alle er helt ute!
- Wow. Jeg liker det! Jeg garanterer at jeg kommer tilbake hit, og det samme gjelder resten av stedene jeg har vært i Europa
Den nye låta di, "Activist" featuring Ben G, er ganske så trippy. Både låta og videoen er åpenbart inspirert av psykedeliske stoffer. Hva er dine tanker om psychedelics?
- Hva er psychedelics?
Dop som får deg til å trippe.
- Du lærte meg nettopp noe nytt. Takk, bror! Det er jo en låt... Nei, det er en CD. That shit is hard!
[Waka ser svært tankefull ut i noen sekunder før han reiser seg og roper på manageren sin.]
- Yo, Julian! Det nye EDM-albumet mitt Flockavelli 2, heter Psychedelics nå!
Jeg skulle til å spørre deg om den skiva. Når kommer den ut? Og har du seriøst tenkt til å kalle den "Psychedelics" nå?
- Ja, jeg mener det. Jeg skal sette hele skiva sammen når jeg kommer hjem til statene, så det blir nok ikke lenge til.
