Full pupp og flammekaos!

Først av alt, så var oppvarmingen noe utenom det vanlige. Det hele starter med et noe småkleint DJ-sett hvor det spilles basstunge hiphop-klassikere til et intenst lysshow. Deretter entrer komiker/klovn Martin Lepperød scenen, som ikledd morgenkåpe har chuggekonkurranse med en fyr fra publikum, synger strupesang til en tranceversjon av Dido’s "Thank You" (her kommer morgenkåpen av), og dermed takker for seg. 

Les også: INTERVJU: AKTIV DÖDSHJELP

Aktiv Dödshjelp annonserer offisiell konsertstart med røyktåke og melodisk dundring i noen minutter før de selv går på scenen, og allerede på dette stadiet er publikum ganske hypet opp; det virker som om de virkelig har vært klare for dette lenge. Ølen som ble kjøpt mens folk har ventet på at konserten skulle starte, begynner allerede å lett regne over publikum inne på Sentrum Scene. 

Så i det bandet entrer scenen og akkompagnert av pyroteknikk smeller i gang med “Evig Penger”, går publikum av hengslene. Gulvet foran scenen, aka slagmarken, er blitt en grøt av mennesker i fullt sammenstøt. Folk begynner å crowdsurfe, noen river i stykker klærne sine. Ølregnet har gått over til full ølstorm. "Fest hos Eirik" er neste ut, en rask og hard låt uten noen planer om å lette på trykket.

Under "Kompis med Våpen" får vi virkelig oppleve pyroshowet i sin fulle prakt. Med en tekst som går: “Jeg har en Kompis med Våpen! Bang! Bang! Bang!”, er det synkronisert til hvert “Bang!” en serie med flammefontener foran scenen som sender varme bølger i ansiktet på publikum - selv de av oss som står et godt antall meter unna scenekanten. 

Det går tilsynelatende aldri tomt for personer i publikumm som bestemmer seg for å crowdsurfe på eget initiativ. Etterhvert oppstår det en slags metodikk til det, en slags rituell ofring: Hver gang noen begynte å surfe, blir de pent båret fram mot scenen av andre publikummere, hvor vektere rutinert fisker tak i dem og dermed geleider dem bort.

Under "Dolce Vita", en låt som i bunn og grunn er en oppskrift på å lage pasta med soppsaus, er det nå innsmuglet spaghetti som fyker veggimellom på Sentrum Scene. En vekter konfiskerer en spaghettipakke og avverget dermed at et av bandmedlemmene får en ukokt barillaspaghetto i øyet à la David Bowie på Norwegian Wood i 2004.

Plutselig, under "Trimma Lighter", henter vokalist Mattis Mandt fram en jævla flammekaster som han begynner å skyte med som rene Tony Montana. En eller annen gjesteartist dukker opp i ca. ett minutt, antagelig Ida Dorthea Horpestad fra Blomst, som gjør gjestevokal på studio-opptaket. Noen stagediver fra scenen, tror kanskje det er en av dem som varmet opp med DJ-sett, men helt ærlig, jeg vet ikke lenger. På dette tidspunktet går det unna fortere enn jeg klarer å henge med. 

Kvelden avsluttes med "Fakke Med Oss", hvor både band, publikum og pyroteknikeren brenner opp den siste dosen med energi, som ennå er overraskende høy. Dette blir også låten hvor Mandt selv gjør et forsøk på crowdsurfing, som kanskje nummer 50 i løpet av kvelden.

For band i denne stilen er det nærmest et krav å levere live, og her kan man si at Aktiv Dödshjelp jevnt over lykkes… Likevel var det mye av stemningen og hypingen som publikum selv kan ta æren for. På scenen var det tight spilling, men samtidig overraskende nøkternt og ryddig, i kontrast til det kaoset som utspilte seg rundt dem. For et band som refererer til seg selv som “Norges farligste band”, var jeg (nesten) aldri redd for min egen sikkerhet. 

Les også: Albumanmeldelse, Lambrini Girls: "Langefinger og rosévin"