For; hvem andre kan holde på slik du gjør, Hanne Kolstø?
Hanne Kolstø er av typen produktiv de fleste bare kan drømme om å være. Hun har gitt ut åtte album på åtte år (!!) og blitt nominert til Spellemann fire ganger. Etter en pustepause – som for Kolstø har bestått av å skrive sin første roman og starte et nytt band – er hun igjen ute med et nytt album. Heldigvis.
På E det berre mej, leker Kolstø seg med ulike sjangere som synthpop, techno, indie og
folkemusikk. Tekstene fremføres på sjarmerende sunnmørsk, som harmonerer med albumets forføreriske og noe mystiske uttrykk. Hun har produsert albumet selv, og jaggu har hun også malt albumcoveret.
Åpningslåten «Kom igjen» introduserer albumet med en herlig miks av techno, synth-pop og folkesang. En klar favoritt hos meg. Lukker jeg øynene med denne på øret, havner jeg midt i en skog i tett skumring og danser fritt. Her kan man virkelig sveve på vokalen og kjenne bassen i kroppen:«Ej gjerkje slik dei sei at ej skal // Ej brenn brue // det berre skjer // Ej ser og ser at det skjerat det skjer // Men hjertet mitt e fritt»
Fangende, mørk og intens på best mulig måte – og klin umulig å sitte stille til. Etter en vill natt med dans, våkner jeg av neste låt «Til det blir mørkt» på en badebrygge ved
et tjern. Det er sensommer og nøyaktig 23 grader i vannet. Kolstø gjør med dette sporet en uventet, men behagelig vending fra det ville og intense til noe mildere.
Slike vendinger fortsetter gjennom hele albumet. Vi føres gjennom distinkte synther og trommemaskin som gir et karakteristisk 80-tallspreg, men også rolige indie-poplåter der gitar og vokal får skinne. Denne variasjonen skaper fine brytninger, men utfordrer samtidig den røde tråden gjennom albumet.
I låter som «Enda», «Ei gate i Monopol» og «Samme ka ej sej» viser Kolstø frem sine lyriskesider, men vokalen drukner til tider i resten av produksjonen. En annen låt som gjør inntrykk, er «Nervevrak». Den er forunderlig og like intens som det til tider kan være inne i hodet på én. Over en fengslende basslinje utfordres man blant annet til å «stikk en finger nedi smøret» og «pusse tennene med oppvaskkosten». Kanskje en annen
dag... «sitter fast i nervevraket // tusen tanka // tusen tanka»
Gjennom de 39 minuttene albumet varer, holder «E det berre mej» fast oppmerksomheten med varierte låter av høy kvalitet som dykker inn i sine helt egne stemninger. Det skaper en både fin og spennende lytteopplevelse. Man vet aldri hvilken vei Kolstø skal gå, men det er tydelig at hun har full kontroll.
