Konsertanmeldelse

På fest hos fansen

Astrid S

Sentrum Scene

Astrid S er på vei mot nye steder, og jeg sliter med å vente på at hun kommer frem.

Iført et luftig, glitrende og elegant antrekk, toppet med noen tilsynelatende svært behagelige sneakers, plasserer Astrid S seg stødig blant de kompetente bandmedlemmene sine. 

Etter tre låter får hun endelig adressert elefanten i rommet: Hun er like ved å bli vippet av pinnen av den sinnsyke publikumsmottakelsen som ventet henne denne kvelden.

Det tar flere minutter før det hylende publikumet lar artisten få komme til ordet, og når det endelig skjer er det en svært takknemlig og rørt Astrid S som snakker.

Åpningen av det som er Astrid Ss første solokonsert i Oslo på fem år er sterkt preget av overtenning både på scenen og blant publikum. Selv ble jeg mest imponert av den publikummeren som presterte å kaste ølen sin helt fra bak miksepulten, til frem på scenen. 

Foto: Samuel John Ditta
Foto: Samuel John Ditta

Lovende singler
Det mest spennende med å være på konsert med Astrid S om dagen er uten tvil det nye låtmaterialet. Både singelen «Come First» og den uutgitte sangen, referert til som «That Guy», er mer interessante poplåter enn det vi har hørt fra artisten før. 

Begge låtene viser en vilje tekstuelt som ikke har vært like tydelig i Smeplass’ tidligere utgivelser, og vekker en kjempeinteresse for hva som er i vente fra popartisten. Engasjementet hennes over å vise frem disse låtene er også noe av det mest oppriktige og medrivende i løpet av konserten.

Foto: Samuel John Ditta
Foto: Samuel John Ditta

 En varierende opplevelse
Å være på konsert med Astrid S er moro. Vokalisten leverer en sterk og god formidling av melodiene sine, og er godt hjulpet av et tight backingband. Det er ingen tvil om at det låter fint, til tross for at låter som «Hyde» fremstår som litt kjedelig programfyll.

Men også det har sin positive effekt når de følges opp av de sterkeste låtene. «Emotion» etterfølger «Hyde» og demonstrerer seg som en langt mer engasjerende låt både melodisk og fremføringsmessig.

Astrid S skinner når hun roer hele konserten ned på den såre og vakre «Years», men også når hun tørr å forsøke seg på en kort, men effektiv el-gitarsolo, i slutten av nevnte «That Guy».  

Foto: Samuel John Ditta
Foto: Samuel John Ditta

Publikumsparty
Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg opplevde et mer stemningssultent publikum; allerede før konserten startet, oppstod det allsang til anleggsmusikken, som vanligvis bare befinner seg i bakgrunnen.

Gjennom konserten fremstår publikumet nærmest som et sjette bandmedlem, da det bidrar med backingvokal på så godt som alle låtene. Tidvis synges det så høyt at det nesten utfordrer hovedsangeren, men Smeplass er god på å inkorporere det, og flere ganger lar hun publikumskoret fullføre refrengene sine alene, tydeligst på den vakre «It’s Okay If You Forget Me». 

ANNONCE