Lekent og lekkert

I løpet av sine gode elleve år som utgitt artist, har Olsen gjennomgått en lang og variert musikalsk reise. Artisten som begynte i den populære folk-singer/songwriter-sjangeren har siden latt seg inspirere av amerikansk rock og eksperimentell, orkestral pop på det kritikerroste All Mirrors, før hun på årets utgivelse Big Time landet i mer country/americana-betonede omgivelser.

Platen har høstet varme omtalelser både her til lands og internasjonalt og ble spilt inn i kjølvannet av en hektisk periode i artistens liv, der hun skal ha kommet ut som skeiv for sine foreldre, som så døde kort tid etter, etterfulgt av sitt første skeive kjærlighetsbrudd. Intet mindre.

Big Time Mirrors All
Omgitt av fiolinist, cellist, gitarist, bassist, trommis og keyboardist begir Olsen seg på Rockefeller ut på store melodier under, over og inni omfattende instrumentelle sammensettinger, tidvis supplert av hennes eget gitarspill. Over låtene hviler alltid høstfargenes palett. 

Scenens bakteppe bestående av åser og heier plasserer oss umiddelbart i country-landskapet, kledelig i tråd med artistens seneste materiale. Dette forsterkes gjennom septettens inkludering av strykeinstrumenter, og da spesielt fiolin, som kommer særdeles tydelig frem i konsertens første Big Time-orienterte halvdel.

Den andre halvdelen er et balansert og godt sammensurium av låter fra hennes siste to utgivelser. Den pulserende «Lark» skjærer gjennom rommet, med vokalen tronende over det massive lydbildet og en illevarslende rytme, skapt harmonisk av strykerne og slagverket. Samtidig forvandles også åsene gjennom en effektiv bruk av lysdesign, til noe flytende og bølgelignende, mer i stil med det ville soniske landskapet man nå befinner seg i.

Med sin Twin Peaks-aktige gitar og lengtende vokal trekker All Mirrors oss inn i et dramatisk og massivt lydbilde. Her får nydelige instrumentelle mellompartier effektivt bygge opp til de forløsende refrengene. Disse etterlater en noe utmattet, og en styrke i å strukturere låtmenyen blir derfor tydelig gjennom «Go Home» - en vakker og velkommen behagelighet, som godt representerer hvordan det lavmælte og intime lydbildet til Olsens seneste utgivelse, står som en naturlig dessert til det mettende All Mirrors-materialet.

Best blant det mørke
Når hun holder seg i de mørkere tonearter låter Olsens røst gripende og rørende. Der får den sjeldent befinne seg for lenge om gangen, men under låter som «Chance» og «Ghost On» blir vokalen gitt rom og plass og får skinne klokkeklart i sin dyphet. For ofte trekkes vokalen oppover i et lysere, mer skrikende landskap, hvor den forsvinner inn i en uklar og skurrete diskant.

Denne overfloden av diskant i lydmiksen ødelegger ellers flotte vokalprestasjonen og er en tendens som, på scenen, fjerner noe av bredden Olsens stemme klarer å favne så effektivt og vakkert på plate.

Lekent og humoristisk, avvergende men avmystifiserende
Med et så dramatisk lydbilde er det avvergende, men også avmystifiserende med vokalistens spøkefulle og lekne tilstedeværelse mellom låtene. Fraser som «The problem about giving people like me the microphone is that you never know what the fuck they’re gonna say. I could just talk forever», lirer Olsen av seg etter å ha måtte stoppe seg selv fra å gå for detaljert inn på hva slags oppussingsprosjekt naboene hennes tok til seg under lockdown. Dette bryter litt med atmosfæren skapt under låtene og det føles tidvis ut som om noen skrur på lyset. Samtidig gir det dog den positive effekten av å menneskeliggjøre vokalisten. Når man skal følge henne gjennom alt hun har erfart i opptakt til sitt nye materiale, kommer dette godt med.  

Lekenheten fungerer best når artisten stopper låter som «Shut Up Kiss Me», fra 2016s My Woman for å spørre bandet om de kunne tenke seg å være med på å synge refrenget. Her bidrar det til å skape en dynamisk og spennende presentasjon av sangen samtidig som det tilegner artisten et lekent forhold til sitt eget materiale. Morsomst er den når hun ser utover det gravstille publikummet og sier: «You know, you guys should really shut fuck up», med et vinnende glimt i øyet.