Nyhet

GAFFA-redaksjonen kårer årets beste låter (50 - 41)

GAFFA.no - alt om musikk.

Dette er låtene GAFFA-redaksjonens medlemmer har gitt mest spilletid i 2017.

Da er det denne tiden på året igjen.

For de fleste musikkredaksjoner er tiden før jul synonymt med årslister – det settes av mye tid for å lytte seg gjennom året og velge ut det aller beste av det som har blitt sluppet.

Og én ting er sikkert: 2017 har vært et særdeles godt år med masse ny musikk både fra gamle og nye favorittartister- og band.

LES OGSÅ: Konsertbilletter - den perfekte julegaven (sponset link).

Hver dag denne uken teller vi ned årets 50 beste låter og årets 50 beste album her på GAFFA.no.

50. Real Estate - Darling

(Domino)

Real Estate fortsetter å servere lett og solfylt gitarbasert indierock, og førstesingelen fra 2017-utgivelsen In Mind er den perfekte manifestasjonen av hvor enkelt og deilig det er når det er på sitt beste.

Som et av de sentrale navnene i «bølgen» av band som lager «hypnagogic pop» (The Wire) og «nu-gaze» (New York Times), står Real Estate fortsatt støtt. Med det varme, solfylte, sommerlige, shoegazete og vestkystnostalgiske, som Darling er et ypperlig eksempel på. (EL)

49. Broen - You (Detective)

(Bella Union)

Broen står trolig for et av de mest spennende norske albumene sluppet i 2017. Et album der det eksentriske og sære får ligge i skje med det dansbare og lekne. You er rar, flytende og ikke minst en morsom affære. Du kan tro det høres ut som dubstep, men også r&b, pop og jazz. Det er litt av alt kastet i en blender, der alt som kommer ut på andre siden er digg. Det tryggeste er nok å ikke ramme det inn eller sette en etikett på det – heller bare nyte.

You er rar nok til at det føles befriende, og så befriende at den bør danses til. (BH)

48. Sampha - (No One Knows Me) Like The Piano

(Young Turks Recordings)

Denne sentimentale popballaden kan få hvem som helst til å felle en tåre. (No One Knows Me) Like The Piano er en særdeles original og naken låt, med en tekst som treffer deg rett i hjerterota, uten at det blir for klisjéaktig og klissete av den grunn.

For mange er Sampha en relativt ukjent artist, selv om han lenge har jobbet som produsent og låtskriver bak rampelyset. Låten representerer en fin mulighet til å kickstarte karrieren som selvstendig artist, og man skal ikke se bort ifra at dette bare er begynnelsen. (MLA)

47. GoldLink - Rough Soul

(RCA)

GoldLink har kanskje flydd ørlite under radaren i hiphop-miljøet, men han lagde litt ringer i vannet med denne låten. Senere skulle han tjene en liten Grammy-nominasjon for albumet som fulgte, At What Cost, som var en uhyre velprodusert utgivelse smekket med dansbare beats og tydelige 80-tallsreferanser, som vår anmelder skrev.

Men før plata kom denne lekkerbisken. Og om plata smakte godt smakte denne enda bedre. Dansbar hiphop med en upbeat tone? Ja takk. (PE)

46. The War On Drugs – Holding On

(Atlantic/Warner Music)

Med introsynthene etterfulgt av de varme tonene spilte The War On Drugs seg inn i hjertene våre i 2017, både med denne singelen og albumet A Deeper Understanding som helhet.

LES OGSÅ: Anmeldelse av The War On Drugs i Oslo Spektrum.

Vi bøyer oss nok en gang i støvet for Adam Granduciel sin evne til å pakke sommer, nostalgi og vakre solnedganger inn i snaut seks perfekte minutter. For også med Holding On makter bandet å fremkalle denne karakteristiske følelsen de er helt unike på å mestre. (TL)

45. Chelsea Wolfe - The Culling

(Sargent House)

The Culling klarer det ingen av de andre låtene på Hiss Spun klarer. Sangen oppsummerer det Chelsea Wolfe er som artist. Den begynner så rolig, så sårt og higende. Det er repetitivt, men spenningen stiger, før den går opp i et crescendo av rock. Det klagende møter det harde, før man igjen overgir seg til melankolien.

Tekstmessig er det også spennende. Handler det om noe så typisk som kjærlighet eller sniker døden seg med her også? På samme tid som du kan føle at albumet lever sitt liv, føler du også at denne låten puster. Wolfe greier å skape et rom som man på sett og vis kan føle. Og sånn i midten av rommet møtes sanger og lytter. (KG)

44. Charlotte Dos Santos - Good Sign

(Fresh Selects)

En dels romantisk og tragisk låt fra det vi mener er Norges beste soul- og r&b-artist. Charlotte Dos Santos viser med Good Sign en stemmekontroll og et spekter som få innen norsk musikk helt våger å prøve på, i det som bare er ett av de ti kuttene som utgjør hennes briljante debutalbum Cleo.

Som en våre anmeldere skrev om henne på Øyafestivalen har hun maskinistisk kontroll, men alltid med menneskelig dybe. Slik er det med låten Good Sign også. (PE)

43. Fredfades - Any Less

(KingUnderground / Playground Music)

Et av de mest solide sporene fra albumdebutant Fredfades. Platen ble sluppet på et perfekt tidspunkt, nemlig på sommeren. Signaturlyden hans er samplebasert produksjon fra sjeldne plater, krispe trommer og nådeløse basslinjer.

Låten i seg selv er noe av det friskeste produsenten har gjort. Med Dialate sin stødige flyt og Fredfades sin imponerende boom-bap-inspirerte produksjon, tilført store synther og nedpicthet perkusjon, ga den en utmerket start på sommeren. (JI)

42. Grave Pleasures - Joy Through Death

(Century Media Records)

Grave Pleasures viser at de har funnet formen for bandet og at de har blitt kvitt noe av The Cult-preget. Det de har beholdt er at det svinger, og på platen Motherblood er dette fra første stund en låt som klart skiller seg ut. Joy Through Death er den mest fengende, men på samme diskografi som sangene Be My Hiroshima og Falling For An Atom bomb, er den faktisk den mest provoserende også.

Det er rett og slett en partylåt om død. Dette gir den attityde, galle og gjør den litt fryktinngytende. Det er inspirerende i det herrens år 2017. Dette er en langefinger til vårt endelikt. Omfavn det. (KG)

41. Anna Of The North - Someone

(Different Recordings)

Har du noen gang våknet opp etter en fuktig kveld på byen og angret iherdig på noe du enten har sagt eller gjort? Vel, det har Anna Of The North - og andresingelen Someone fra duoens debutalbum beskriver situasjonen helt perfekt.

Dette er det ultimate lydsporet til dagen derpå - simpelt, fengende og svevende vakkert! (VT)

LES OGSÅ: Stjernesamarbeid for den norske artisten.

Årets liste er satt sammen av: Geir Magne Staurland, Ellen Lund, Peder Ebbesen, Stina Helland, Per Henrik Arnesen, Bendik Hansen, Martin Abelvik, Else Solheim, Victoria Tronstad, Eskil O. Vestre, Jonas Irmer, Henrik Engø Lesjø, Magnus von Schantz, Malin Langøy Aarbø, Knut Gigstad og sjefredaktør Tord Litleskare.

Vi publiserer resten av lista - samt en oppsummering av årets beste album - hver dag denne uka.

ANNONCE