GAFFA.no - alt om musikk.
Dette er albumene GAFFA-redaksjonens medlemmer har gitt mest spilletid i 2017.
Vi er kommet frem til desember. Det nærmer seg jul! Snart et nytt år.
For de fleste musikkredaksjoner er denne tiden synonymt med årslister - både på albumfronten og låtfronten. Og 2017 har vært et særdeles godt år med masse ny musikk både fra gamle og nye favorittartister- og band.
LES OGSÅ: Konsertbilletter - den perfekte julegaven (sponset link).
Hver dag denne uken teller vi ned årets 50 beste låter og årets 50 beste album her på GAFFA.no.
40. Nothing But Thieves - Broken Machine
(Sony Music)
Da Nothing But Thieves debuterte med et selvtitulert album i 2015 kunne man lese omtaler og kommentarer som sa at det hørtes ut som Radiohead. Andre sa det hørtes ut som Muse. I år kom bandets andre album Broken Machine ut, og det kan ikke sammenlignes med noe. Dette er Nothing But Thieves, og det høres helt rått ut. Det er ikke alle som klarer å synge i falsett på en fin måte. Men Conor Mason synger så rent, så nydelig, at hårene stikker opp fra huden.
Den klare stemmen kommer tydelig frem i Hell, Yeah, hvor han synger om å dra til helvete på en fin og rolig måte. Det er bare litt varmere og litt mer farligere der, synger han. Om den stemmen er der nede i det varme, så skriv oss opp! (ES)
39. Sløtface - Try Not To Freak Out
(Propeller Recordings)
Sløtface er kjent for å levere sylskarpe, vittige og energiske låter. Årets debutalbum er intet unntak. Albumet er et sprudlende og uhøytidelig verk, som bringer tilbake mange gode minner fra barndommen. Tekstene er rampete, med en forfriskende sarkastisk undertone. Melodilinjene er så lite overdådige og pompøse som du kan få de.
Kort sagt et kult og punktlig punkalbum.
Som vår anmelder skrev da albumet ble sluppet i september: «Try Not To Freak Out er en moderne collegepunk-skive. Noen tenker kanskje at dette ikke er et kompliment, men det er det altså! Energien, gløden og ungdommeligheten vekker det samme smilet man fikk som ung da Sum 41 eller Blink-182 dundret over høyttalerne i en dårlig komedie». Les hele anmeldelsen her. (MLA)
38. Store P - Rommet
(S2OP AS)
Store P har endelig begynt å nå den anerkjennelsen han fortjener. Og du verden så mye bedre han har blitt med tiden også. Den eksentriske bergensrapperen har uten tvil funnet sin egen nisje helt på siden (og gjerne litt i forkant) av alle andre.
Rommet er nok en bekreftelse på at Store P er en av landets mest innovative og underholdende artister, som ikke lenger står i skyggen av Lars Vaular. Uttrykket har blitt mer og mer konseptuelt, så det blir spennende å se hvorvidt det er hold i ryktene om at oppfølgeren til Rommet heter Tiden.
Albumet inneholder også en av årets største norske rap-hits, Nais Body. (MA)
37. Mark Lanegan Band - Gargoyle
(Heavenly Recordings)
Mark Lanegan er Nick Caves uekte svirebror. Det er crooneren Lanegan som vandrer av sted nedover gaten med mørke solbriller og en herlig gi-faen-holdning. Det er den mannen som entrer studio og begår ti mørke og intense låter, som skal bli til Gargoyle, hans tiende album under eget navn. Lanegan har tidligere samarbeidet med en rekke artister, og det er intet unntak på årets utgivelse. Karer som Josh Homme, Greg Dulli og Duke Garwood er greie å ha med seg i studio. Det er lenge siden Mark Lanegan spilte fort og sint i The Screaming Trees, nå er det mørkt og dystert. Det er trist og smertefullt. Og det er slik det skal låte fra Mark Lanegan når han slipper et nytt album.
Årets utgivelse, Gargoyle, treffer blink på alt dette. Med sin mørke stemme frembringes en musikalsk stemning med en enorm tiltrekningskraft. Man blir trukket inn i et univers som utfordrer deg som lytter. Han kjører på, nærmest fryktløs, uten å se seg tilbake. (PHA)
36. Carmen Villain - Infinite Avenue
(Smalltown Supersound)
En helhetlig, kontemplativ opplevelse med mye pusterom, som en slags yoga for ørene. Slik oppleves Carmen Villains Infinite Avenue. Da den fantastiske singelen Red Desert kom på sensommeren, ble forventningene skrudd enda høyere til hva den mystiske Smalltown Supersound-artisten hadde å følge opp 2013-albumet Sleeper med. Carmen Villain er en særegen artist både i norsk og internasjonal sammenheng, og årets album er nok et prakteksempel på det.
LES OGSÅ: «Kommer under huden din».
Det merkes at Carmen er en artist som vet hva hun vil, uten å være redd for å eksperimentere. Bonus også med gjesteopptreden fra en av Norges største internasjonale stjerner for øyeblikket: Jenny Hval. (MA)
35. The Dogs - Death By Drowning
(Drabant Music)
Schau og co. har de siste årene gjort seg bemerket som et av musikknorges mest produktive band. Med årlig januarutgivelse flere år på rad og utallige konserter rundt om. Hundene gjør fremdeles det de er best på – de kombinerer skrikende orgel, tunge riff og rå følelser levert av en av Norges mest drevne showmenn.
Death By Drowning. Albumtittelen i seg selv er noe man er nødt til å føle litt på. Drukningsdøden.
Albumet er hovedsakelig spilt inn live i studio, noe som har resultert i et samkjørt og personlig maskineri, smurt med vonde følelser og smerteskrik. Albumet kan til tider føles som et slag i ansiktet – men således et etterlengtet et. Tekstene vitner tidvis om en tilværelse så ille at det ikke kan gå stort verre. Det er bare å glede seg til første nyttårsdag – for da slippes hundene løs igjen. (BH)
34. Erland Dahlen - Clocks
(HUBRO / Grappa Musikkforlag)
Clocks er en av flere svært fine utgivelser som har blitt sluppet på plateselskapet Hubro Music det siste året. Kim Myhr og Stephan Meidell sine respektive utgivelser kan for eksempel nevnes her, men det er kun Erland Dahlens tredje soloplate som nådde toppen av GAFFA-skribentenes liste (men gjør deg selv en tjeneste og sjekk ut Hubros øvrige katalog!).
Supertrommeslageren Dahlen har medvirket på godt over hundre andre plater – med blant andre Pantha Du Prince, Serena-Maneesh, Madrugada, Anja Garbarek og Ane Brun, for å nevne noen – men Clocks er hans tredje soloplate.
Her viser han nok en gang at han med fordel bør sette av mer tid til egne prosjekter, også. Det er atmosfærisk og sterkt, ofte filmatisk og episk, men med en stødig fot inne i rocken også. (EL)
33. Fleet Foxes - Crack-Up
(Nonesuch Records)
Crack-Up er et noe uangripelig album, og krever både tilvenning og konsentrasjon for å forstå. Like fullt er det et vakkert, mystisk og hypnotisk album som uten tvil har en plass på årets albumliste.
Lydbildet er mykt og beroligende, og vokalharmoniene kan ikke karakteriseres som annet enn suverene. Albumet som helhet tar oss med på en forunderlig reise fra start til slutt, hvor man blir sittende igjen med en følelse av beundring, respekt – og anerkjennelse. (MLA)
32. Halsey - Hopeless Fountain Kingdom
(Astralwerks)
Popstjernen fra New Jersey henter tydelig inspirasjon fra «Romeo og Julie». En trist kjærlighetshistorie, som omhandler alt en kunne tenke seg et drama innebærer. Andrealbumet til Halsey har blant annet fått produksjonshjelp av to nordmenn, Cashmere Cat og Lido. Samlingen av låter treffer lytteren med storslått produksjon, allsangvennlige refreng og en meget solid gjesteliste av artister.
Halsey har en sterk stemme, sammensatt av dyktige tekster og en sårbarhet som få andre kan matche. Albumet er ambisiøst, og det er også Halsey sin musikk. Med bein i nesa, tidsriktige låter og treffende tematikk, er hennes genererende popularitet med på å heise henne opp mot en av popmusikkens fremste stemmer per dags dato. Albumet debuterte rett inn på førsteplassen på Billboard 200. (JI)
31. Korrupt - Preachers And Creatures
(Fysisk Format)
Med heftige Preachers And Creatures og påfølgende turné har Korrupt fått både en strømmeoppsving og mange livefans i løpet av høsten 2017. Svært fortjent, for debutalbumet til gutta har det gått gjetord om – og med det har de gitt norsk hardcore en oppsving.
Intuition, No Past No Future, og ikke minst Hellions er kanonlåter som gjør Preachers And Creatures til et av årets beste album. Spesielt har Korrupt lyktes bra med å utnytte at de dytter innpå et par heavy metal-riff og er ganske så originale i sin oppbygging på flere av låtene. Fysisk Format bommer sjelden med sine band, og da de onde stebrødrene til Honningbarna slapp sitt etterlengtede debutalbum, gav de oss en sint dose hardcore-magi. (MVS)
LES OGSÅ: Dette er OnklP og Slektas norske favoritter.
Årets liste er satt sammen av: Geir Magne Staurland, Ellen Lund, Peder Ebbesen, Stina Helland, Per Henrik Arnesen, Bendik Hansen, Martin Abelvik, Else Solheim, Victoria Tronstad, Eskil O. Vestre, Jonas Irmer, Henrik Engø Lesjø, Magnus von Schantz, Malin Langøy Aarbø, Knut Gigstad og sjefredaktør Tord Litleskare.
Vi publiserer resten av lista - samt en oppsummering av årets beste låter - hver dag denne uka. Her kan du se plassene 50 - 41.
