GAFFA-redaksjonen har plukket ut sine favoritter på legendens bursdag.
Bob Dylan fyller i dag 75 år og er aktuell med sit kun fire dager gamle 37. studioalbum Fallen Angels. Som med forgjengeren, fjorårets Shadows In The Night, et album med tolkninger av låter som er kjent for å ha blitt sunget av Frank Sinatra.
Les vår anmeldelse av Fallen Angels her:
Legenden turnerer stadig jorden rundt. I april var han i Japan, og de to neste månedene er han på turné i USA.
Vi hyller ikonet med 11 av hans mest essensielle låter fra hele karrieren – vi kunne ha funnet mange andre, men disse er dog vanskelig å komme utenom. For å favne så vidt rundt som muligt er ingen Dylan-album representert med mer enn én sang. Andre forslag mottas med takk i kommentarfeltet under artikkelen.
Blowing In The Wind (1963)
Den ikoniske, om enn typiske i Dylan-tradisjonen flertydige protestsangen, som ga ham stor suksess i folk-miljøet, og som han fortsatt fremfører live. Også sist gang han var i Norge, i oktober 2015. Sangen stammer fra Dylans andre album, The Freewheelin' Bob Dylan, hans første med hovedsakelig egenskrevet materiale.
Subterranean Homesick Blues (1965)
Første låt på Dylans femte album, Bringing it All Back Home, hvor førstesiden var elektrisk og andresiden akustisk. Det var Dylans første elektriske album, og både denne forandringen og hans påfølgende elektriske koncert på Newport Folk Festival provoserte en del puritanske fans i folk-miljøet, hvor Dylan ellers hadde oppnådd heltestatus. Dette fikk likevel ikke Dylan til å endre kurs, og han fortsatte i det elektriske spor på sine følgende plater.
Låten er også kjent for sin tidlige, ikoniske musikkvideo. Videoen var opprinnelig et innslag i D.A. Pennebakers klassiske dokumentarfilm Don't Look Back fra 1967.
Like A Rolling Stone (1965)
En av Dylans mest kjente låter, som han også har spilt live mange, mange ganger. I alt har han fremført den 2.010 ganger siden live-debuten 25. juli 1965 (den må dog vike plass for All Around The Watchtower fra 1967, som er spilt hele 2.257 ganger). Sangen åpner Dylans sjette, for det meste elektriske album Highway 61 Revisited og er med sin kyniske tekst typisk for Dylan, når han er i sitt giftige hjørne.
Låta er kåret til verdens beste sang av Rolling Stone Magazine, som ikke er oppkalt etter sangen, og for øvrigt heller ikke etter Rolling Stones, men derimot etter Muddy Waters-låta Rollin' Stone. Et håndskrevet utkast til sangen ble i 2014 solgt på auksjon for to millioner dollars, hvilket gjør den til en av de dyreste sangtekster noensinne.
Rainy Day Women #12 & 35 (1966)
Det er så mange sterke låter på Dylans syvende album, dobbeltalbumet Blonde On Blonde, at vi for enkelhets skyld bare tar med den første. Låta er kjent for sitt brass band-arrangement og refrenget "everybody must get stoned". Mange har oppfattet låten som en oppfordring til å beruse seg og ta narkotiske stoffer, men dette har Dylan avvist og sagt at det er snakk om en protestsang.
Under alle omstendigheter er teksten i typisk Dylan-stil flertydig, da det å bli steinet også kan bety og bli straffe - både bokstavelig og i overført betydning. Eller kanskje bedøvet og manipulert av myndighetene?
Lay Lady Lay (1969)
Dylan gikk country på sitt niende album, Nashville Skyline, som med sine 27 minutter er hans korteste album, men et av dem med det lengst liv, som den nå avdøde danske anmelderen Torben Bille en gang skrev. På albumet overrasket Dylan med en myk, lys, stadig nasal croonerstemme, som han kun brukte på dette albumet, og med romantiske kjærlighetslåter, ikke minst Lay Lady Lay.
Knockin' On Heaven's Door (1973)
Enda en av Dylans mest kjente låter. Den stammer fra westernfilmen Pat Garrett & Billy The Kid, som Dylan både skrev musikken til og spilte en stor rolle i, for øvrig sammen med blant andre Kris Kristofferson. Filmen ble ikke den store suksessen i første omgang, men den er siden blitt hyllet som et misforstått mesterverk. Soundtracket var primært instrumentalt, men rommet også sanger med vokal, og her ble Knockin' On Heaven's Door raskt en stort hit. Også selv om den handler om døden.
Sangen er gjennom årenes løp blitt tolket av blant andre Eric Clapton, Randy Crawford og Guns N' Roses.
Tangled Up In Blue (1975)
Første låt på Dylans mesterverk Blood On The Tracks", skrevet i en tid preget av det skrantende ekteskapet med Sara, som Dylan hadde vært gift med siden 1965. Paret ble først skilt i 1977. Blood On The Tracks er fylt med låter om kjærlighet som har feiler, og det begynner altså med Tangled Up In Blue.
Dylan har selv sagt at sangene ikke er selvbiografiske, men han og Saras sønn Jakob sier at det er de.
Hurricane (1976)
Hurricane er åpningslåten på nok et mesterlig Dylan-album, Desire, og en av han få protestsanger etter 60-årene. Sangen handler om bokseren Rubin "Hurricane" Carter, som i 1967 ble dømt til fengsel på livstid for trippeldrap, selv om mange mente at han var uskyldig dømt. Det kom retten også frem til i 1985, da Carter hadde sittet fengslet i 19 år, og han ble endelig løslatt. Carters historie er også fremstilt i filmen Hurricane (1999) med Denzel Washington i hovedrollen.
Carter døde i april 2014, 76 år gammel.
Man In The Long Black Coat (1989)
Dylan fikk litt av et comeback med det Daniel Lanois-produserte albumet Oh Mercy i 1989 etter en rekke album som etter manges mening var direkte svake. Man In The Long Black Coat er en dyster, bluesy vals med illevarslende munnspill og Dylan tørt konstaterende: "Not a word of goodbye, not even a note / She gone with the man / In the long black coat".
Legg for øvrig merke til hans litt stakkato-hakkende måte å synge låta på.
Make You Feel My Love (1997)
Også Lanois-produserte Time Out Of Mind fra 1997 er en skikkelig perle i Dylans katalog. Her finber vi blant annet den ektefølte kjærligheyslåten Make You Feel My Love. Teksten er kanskje overraskende klisjéfylt til å være en Dylan-sang – "Nothing that I wouldn't do / Go to the ends / of the Earth for you / to make you feel my love" – men melodien er så vakker og Dylans stemme i en slik innlevende modus at man tror på hvert eneste ord.
Adele gjorde for øvrig en fin tolkning på sitt megaselgende debutalbum 19 fra 2008.
Scarlet Town (2012)
"Put your heart on a platter and see who will bite," synger Dylan i Scarlet Town, en stærk, banjodrevet ballade fra hans siste album med egne låter, Tempest. Et album som viser at hans låtskriverpenn fortsatt er skarp. Låten rommer også linjene "You've got legs that can drive men mad / A lot of things we didn't do that I wish we had" og var også på setlisten under Dylans siste konserter i Norge i Oslo Konserthus sist høst.
