Nyhet

GAFFA-redaksjonen kårer årets beste album (20 - 11)

Vi har satt oss ned og hørt gjennom året – dette er våre favorittalbum fra 2016.

Det er midten av desember! Snart jul. Snart et nytt år.

For musikkredaksjoner betyr det at man må sette seg ned og gå gjennom all musikken som har blitt gitt ut, album og låter, og lage lister.

2016 har vært et forholdsvis tungt år i musikkbransjen, men det har heldigvis vært en del oppturer, også – noe disse årslistene er en god indikasjon på.

Hver dag denne uken teller vi ned årets 50 beste låter og årets 50 beste album.

Årets lister er satt sammen av Ellen Lund, Katrine Østlyng, Tor Kristian Haldorsen, Ine Julia Rojahn Schwebs, Per Henrik Arnesen, Ida Frantsen, Hanna Mari Moen, Eskil O. Vestre, Øyvind Lønberg, Morten Waage Johansen, Else Solheim, Stina Helland, Geir Magne Staurland og sjefredaktør Tord Litleskare.

Her kan du se plassene 50 - 41, plassene 40 - 31 og plassene 30 - 21.

20. Emile The Duke - Aasen Tar Helg

Mook Time

Aasen Tar Helg er den andre utgivelsen i Aasen-serien til Emile The Duke, det postmoderne synthpop-møter-hverdagspoesi-og-spoken-word-prosjektet. Det første albumet skildret arbeidslivet i Oslo kommune, mens dette handler om å ta helg og om å være samboer og måtte gjøre kompromisser.

Utgivelsen er like treffende og morsom som forløperen. Med fengende åttitalls synthpop og hverdagspoesi som fremføres som spoken word og popsang har han laget noe unikt og veldig, veldig underholdende.

Cover

Hør albumet på Spotify eller Apple Music.

19. Margo Price - Midwest Farmer's Daughter

Third Man Records/Border Music Norway

Det har allerede vært mye oppmerksomhet rundt Margo Price i året som har gått, og velfortjent uten tvil. For livet var noe helt annet for countrysangerinnen før hun ble signert til Jack White, og Ben Swank, sitt nå verdenskjente Third Man Records i Nashville. Og det er denne historien opp til før dette vendepunktet hennes debutalbum tar for seg. En kvinnelig musiker som kjemper mot Nashville-maskineriet, til eget rusmisbruk og hjertesorg er noen av temaene som opptar henne på debuten. Alt gjort med sjarm og ekte varme på lesten av gamle honkytonk-melodier, og i fotsporene til country-storheter som Loretta Lynn (også nå på Third Man Records - og med et nytt album ute i år), Emmylou Harris og Tammy Wynette.

Midwest Farmer's Daughter er et album som låter slik man skulle håpe at Nashville-country hørtes ut, og ikke det der monotone pop-sirkuset med cowboyhatter på størrelse med sombreros og halvnakne damer med sin egen "squad".

Nevnte vi den deilige slide-gitaren på Desperate and Depressed? Vel, nå er det nevnt, så da er det bare å løpe og kjøpe vinylen!

Cover

Hør albumet på Spotify eller Apple Music.

18. A Tribe Called Quest - We Got It From Here... Thank You 4 Your Service

Epic/Sony Music

Med tanke på at Q-Tips høyre hånd, den funky diabetikeren Phife Dawg, tidligere i år gikk bort etter langvarig sykdom, var det en gledelig overraskelse at dette albumet i det hele tatt er blitt til. At det også kanskje er det beste albumet A Tribe Called Quest har gitt ut siden Midnight Marauders, er intet mindre enn et under. Å lytte til Q-Tip, Phife, og Jarobi (!) rappe back-to-back med kompisene André 3000, Busta Rhymes, Kendrick Lamar og Consequence er en fryd for øret, og Q-Tips produksjon er full av overraskende vendinger og samples som bringer smilene frem. Samtidig er tematikken mørkere og mer politisk enn tidligere, med hard kritikk av Donald Trump og den strukturelle undertrykkelsen av minoriteter som finner sted i USA i dag.

”Det er rått, enkelt i uttrykket og i ATCQ-ånden, men ikke tilbakeskuende på noe tidspunkt”, skrev GAFFAs anmelder og ga albumet fem av seks stjerner. Dette albumet vil holde seg relevant i lang tid fremover.

Cover

Hør albumet på Spotify eller Apple Music.

17. Solange - A Seat At The Table

Columbia/Sony Music

Det er beundringsverdig hvordan Solange Knowles klarer å kommentere det samme temaet som sin søster – svart kvinnelighet – med en fullstendig annen innfallsvinkel. Solange er like konfronterende, ekte og improviserende som den eldre Beyoncé er autoritær, nærmest overnaturlig og nøye kalkulert. Gjennom Solanges desidert beste album så langt får lytteren servert en herlig fremstilling av trivielle så vel som dønn seriøse og rebelske utspill. Produksjonen, i samarbeid med Questlove, Q-Tip og Sampha for å nevne noen, er også en av de mest funky, gjennomarbeidede og organiske lydbildene servert i 2016. “Don’t touch my hair, when it’s the feelings I wear / Don’t touch my soul, when it’s the rythm I know / Don’t touch my crown, they say the vision I found / Don’t touch what’s there, when it’s the feelings I wear” synger Solange med myk vokal på Don’t Touch My Hair og beskriver med få ord de komplekser, forventninger og oppfatninger som følger med det å være svart og kvinne.

Solange har med A Seat At The Table virkelig markert seg i det populærmusikalske landskapet og tilført et etterlengtet friskt pust, polert med solide produksjoner og tekster som reflekterer en kvinne i opposisjon til det eksisterende.

Cover

Hør albumet på Spotify eller Apple Music.

16. Nick Cave & The Bad Seeds - Skeleton Tree

Bad Seed/Playground

Årets såreste og mørkeste plate er mer som et kunstverk enn en tradisjonell plate. Den fremstår som en terapitime for Nick Cave som under innspillingen av platen mistet den ene av sine to sønner. Det mørket som innleder platen og tynger stemningen helt ned i kjelleren i de første fem låtene avløses av en følelse av håp og en vei videre i platens tre siste låter. Caves første tekstlinje, ”You fell from the sky and crashlanded in a field near the river Adur”, er en direkte referanse til sønnens død som kom som følge av en fallulykke ikke langt fra hjemmet deres i det sørlige England. Derfra spinner Cave seg lenger og lenger inn i fortvilelse og håpløshet før han finner lys i mørket og omsider avslutter platen med ”…and it’s all right now”.

Skeleton Tree er med andre ord ikke en plate man setter på når som helst, men en man velger når man har tid til å vie den oppmerksomhet og respekt. Kanskje er den ikke Nick Cave & The Bad Seeds’ beste plate, men den har en så rå og ubehandlet desperasjon som man ikke finner på noen av deres tidligere utgivelser.

I en meget sterk katalog hviler Skeleton Tree trygt oppe blant de aller beste.

Cover

Hør albumet på Spotify eller Apple Music.

15. Agnes Obel - Citizen Of Glass

Play It Again Sam/Border Music Norway

Lyden av danske Agnes Obels Citizen Of Glass er blant det mest behagelige 2016 kan by på – det er akustisk, benytter "gamle" instrumenter og omgjør den tenkende musikken til musikk som likegjerne passer inn under det populærkulturelle skjemaet. Det er som om Agnes Obel er høykultur for alle.

Selv om lyden er bedårende, behagelig og søvnig vakker, er ikke hennes budskap like behagelig. Citizen Of Glass beskriver det moderne mennesket som glassmennesket, det moderne mennesket som gjennomsiktig. Hun sikter til overvåkningen, den konstanse oppdateringen og åpenheten, men bildet er flertydig, og poetisk: Glass er både hardt, kanskje spisst, alltid skjørt, ofte gjennomsiktig, men også reflekterende. 

Og hva sitter man igjen med? Et paradoks: Noe musikalsk søvnig, men tematisk vekkende. 

Cover

Hør albumet på Spotify eller Apple Music.

14. Schoolboy Q - Blank Face LP

TopDawg/Interscope

Sant skal sies. Schoolboy Q gjordet det langt ifra lett for seg selv da han i sommer ryddet bordet for oppfølgeren til sitt udødelige tredjealbum, Oxymoron. Men, som vår anmelder konstanterer:

"Allerede i det Anderson .Paak stepper inn på det psykedeliske åpningssporet TorcH, tett etterfulgt av ScHoolboy Qs gjennomgående karakteristiske fremførelse, er det klart at den TDE-signerte rapperen nok en gang leverer et prosjekt utenom det vanlige. Tung bass og elektrisk gitar mikset med en bitende presisjon. Endelig tilbake – men langt ifra alene."

Gjestelisten er like lang som den er mesterlig og det er nettopp det fengslende samspillet mellom tilskuddene og produksjonens innovative lydbilde som dytter Blank Face LP inn på årets albumliste.

Cover

Hør albumet på Spotify eller Apple Music.

13. Bon Iver - 22, A Million

Jagjaguwar/Playground

22, A Million er et album som enten er helt fantastisk eller så er det bare overhypet hipster-elektronika. Litt som oliven, enten elsker man det eller så hater man det.

Justin Vernons tredje utgivelse som Bon Iver er ikke det enkleste albumet å forholde seg til. Her leveres det en dose med kronglete folkinspirert elektronika med dansbare rytmer her og der. Også blandes det inn en dose rock & roll og litt støy før det hele kjøres ut gjennom høytalerne. Men ikke la deg skremme av de forstyrrende lydene som strømmer ut, det er sånn Bon Iver skal låte når de skal innta verdens herredømme.

Vår anmelder mente: "Enten er 22, A Million et kunstverk verdt å elske og tilbe. Eller så er det bare tull."

Cover

Hør albumet på Spotify eller Apple Music.

12. Leonard Cohen - You Want It Darker

Columbia/Sony Music

I sitt 82. år leverte Leonard Cohen et av sine sterkeste album på lang tid. You Want It Darker består av dype, mørke og reflekterte tekster og dystre, mørke toner. Bare uker etter utgivelsen av albumet sovnet han stille inn i sitt hjem i Los Angeles. Tekstlinjene i tittelsporet fikk brått en ennå dypere mening. Det svinger kanskje ikke så mye som på tidligere utgivelser, dette er et album for sjelen. Albumet er full av refleksjoner over døden, livet og religion. Leonard Cohen nærmest hvisker frem strofene stikker det ennå dypere enn ellers.

"Albumet står absolutt ikke tilbake for noe av det han har gitt ut gjennom sin lange karriere. Her er det bare å gjøre dypdykk i Leonard Cohens musikalske verden og nyte det hele", skrev vår anmelder og tildelte You Want It Darker fem stjerner.

Cover

Hør albumet på Spotify eller Apple Music.

11. Kaytranada - 99,9%

XL Recordings/Playground

Kaytranadas debutalbum 99,9% er en av disse skivene som du bare må lytte til igjen og igjen. Den sprudlende produksjonen, de lekne rytmene og de gode gjesteinnslagene fra folk som Aluna George, Anderson .Paak, Craig David og Vic Mensa gjør albumet til en variert lek som kan by på de store hitlåtene (Glowed Up), nedpå loungestemning (Bus Ride), dansbar elektronika (You're The One) og frekk r&b (Got It Good). Noe for en hver smak, med andre ord.

Under Øyafestivalen i sommer fikk Kaytranada vist at han kan skape de beste festene sent på kveld også - både under opptredenen på selve festivalen (som erstatter for ANOHNI) og på klubbkvelden på Gamle Museet etterpå.

Cover

Hør albumet på Spotify eller Apple Music.

Vi publiserer resten av lista - samt en oppsummering av årets beste låter - hver dag denne uka.

ANNONCE