Dramaturgimessig flyt er noe av det mest essensielle for det festivaltravle hovedstadsbandet.
Inspirert av Detroit-techno, tysk kraut, en smule Miles Davis og en dæsj Serge Gainsbourg er Tremoro Tarantura virkelig på vei opp fra Oslo-undergrunnen etter to travle festivalsomre.
I fjor spilte de blant annet på Roskilde Festival i Danmark, og i år har den noe mystiske gruppen allerede vært innom Bergen Psych Fest, Træna og Slottsfjell. Neste måned venter klubbkonserter i forbindelse med Øyafestivalen og Pstereo.
Vi tok en kjapp festivalprat med vokalist og gitarist Matheus.
Dere har jo spilt på en del på festivaler i år. Hva er deres beste festivalminne hittil?
— Vi har delt ut spyposer ved inngangen til venuen for å trigge spenningen blandt publikum og fikk senere høre om individer som forlot lokalet mot slutten av konserten fordi de ikke tålte den voksende forventningen om at noe galt kom til å skje.
Hva er deres verste opplevelse i forbindelse med en festivaljobb?
— Epileptiske anfall hos folk i publikum...
Hvilke artister og band har betydd mest for dere?
— Det hypnotiske drivet til Neu! og Underground Resistance, råskapen til Son House og den ugjennomtrengelige tåken til Krzysztof Penederecki. Burde kanskje nevne Serge Gainsbourgs Melody Nelson når det kommer til låtstrukturen, men fra et makro-perspektiv er nok filmen som medium og thriller som sjanger viktigere. En dramaturgimessig gjennomtenkt flyt er essensiell i musikken uansett om det er et låt, plate eller konsert. Tidvis er vi ganske utfordrende i uttrykket. Derfor er det viktig å ha en struktur som bygger spenningen, tar av og lar lytteren slappe av på de riktige stedene.
Føler dere at dere er musikken deres kommer mest til sin rett på scenen eller i studio?
— Det korte og kjedelige svaret er at begge har sine fordeler og er umulige å vurdere opp mot hverandre.
Hva er så det lange og spennende svaret?
— Tremoro Tarantura fungerer ikke som de aller fleste band. Det ene ville aldri ha eksistert uten det andre... Vi har aldri gått inn i studio men har spilt inn på steder hvor det er lov å holde dB-nivået høyere enn det konvensjonen tilsier. Det tok flere år å skrive ferdig og spille inn låtene og nesten alle som har vært med på innspillingene har aldri hatt noe med livebandet å gjøre. Derfor så låter ting annerledes live enn det gjør på opptak; låtstrukturen varierer og vi tar oss frihet til å improvisere innenfor forhåndsbestemte rammer. Ikke bare med tanke på hva bandet spiller men også hva lydtekknikerene våre skrur. Stagnasjon er uinteressant og det er dette som må til for å holde låtene i live. Noen vil at musikkens deres skal være lik på plate som på konsert. Vi liker å utnytte mulighetene som ligger i inspillingsprosessen og liveopptreden for å pushe ting forut all sunn fornuft.
Tremoro Tarantura spiller på Øyanatt på Blå i Oslo 6. august og på Klubb-Pstereo i Trondheim fredag 15. august.
