Nyhet

ÅRETS NORSKE ALBUM 2014: 10–1

GAFFA har kåret årets beste i et vanvittig år for norsk musikk.

For et musikkår 2014 har vært. Fra Nico & Vinz sin enorme suksess i utlandet til STORE nasjonale hits via blant andre Gabrielle og OnklP & Slekta.

Men det er på albumfronten det virkelig store har skjedd. GAFFAs redaksjon og tretten av GAFFAs anmeldere har plukket frem de aller beste norske albumene fra året som har gått, og listen er kort sagt helt vanvittig. 

Her er året beste:

Les nummer 20-11 her. 

10. Hedvig Mollestad Trio – Enfant Terrible

Kort oppsummert er Enfant Terrible en spennende og utfordrende kombinasjon mellom progressiv jazz og svimlende dyktige musikere. Lekent trakterer trioen gjennom låt for låt, og beviser at instrumentalmusikken er langt i fra død. Det er den massive energien og elleville intensiteten som gjør dette til en skammelig tøff plate. 

9. Röyksopp – The Inevitable End

Norges største internasjonale suksess siden a-ha takker farvel til albumformatet etter et år med store radiosingler og Billboard-plassering via Robyn-assisterte Do It Again, men deres LP-farvel er like fullt en verdig, om enn dyster, coda til deres vidstrakte katalog. Tenk, de startet med Eple.

8. Sondre Lerche – Please

Please er både dansbar, nostalgisk og herlig melodiøs. Låtene er varierte, både tematisk og musikalsk. Sondre Lerche opprettholder sitt luftige og innholdsrike lydbilde gjennom samtlige låter. Derimot har han lagt inn noen spennende og uforutsette overraskelser i flere av de. Please er et lekent album som blander pop, støypartier, New Orleans-jazz og blues i et herlig sammensurium av Lerches fantasifulle låt-landskap.

7. Anja Elena Viken – Herfra Til I Morgen

Herfra Til I Morgen er en forkynnende ærlig plate fra et av Bergens mest spennende navn. Følelsesladet som fy, geleider Anja Elena lytteren gjennom dystre terreng. Sjangermessig finnes det ingen grenser, her får vi alt fra strykervennlige ballader, 80-talls synthpop med en klype ska og melodisk rap. Gjennom den brede Bergensdialekten fremmer hun både lengsel og sårbarhet. Det er brutalt og ærlig, men det er samtidig ubehagelig vakkert – på den småmorbide måten.

6. Store P – Regnmannen

Solosteget bort fra A-laget beviste at Store P er noe for seg selv, og Regnmannen er som sådan noe av det mest særegne vi har hørt fra norsk rap på lang tid. Hadde tekstene hans funket om han ikke var fra Bergen? Kanskje, men låter som Vikje Være I Din Verden mestrer å være sexy og sårbar på samme tid, og det er ikke spesielt enkelt.  

5. Thea Hjelmeland – Solar Plexus

Solar Plexus tar for seg vonde temaer som smerte, tap og sorg. Hjelmeland har reflektert sine egne opplevelser inn i musikken og skapt et låtunivers som river i hjerterota. Til tross for at tekstene er sørgmodige, er det på ingen måte dette som er essensen av albumet. Det er så veldig mye mer. Fra myke poplåter til eksperimentell jazz og cubanske vibber, blir Solar Plexus både et farvel og en feiring.

4. Kaja Gunnufsen – Faen Kaja

Kaja Gunnufsen. Hvis debutalbums tittel ble for vovet for Face, som tro til med sensur. Og hvis albumcover oppsummerer alt det som gjør skiva til noe helt unikt i norsk musikkhistorie. En småfrekk østlending som blander Lena Dunham med Lillebjørn, legger på en god dose selvironi og byr på noen av de beste tekstene skrevet i norskspråklig pophistorie. Digital visesang starter her. 

3. Todd Terje – It's Album Time

Hvordan kan man ikke elske Todd Terje?! Navnet, låttitlene, videoene – alt er bare så pokkers godhjerta og koselig. Altså, albumet er så klart en herlig gjennomført affære som tar lydsporet til ditt favoritt Sega 8-bits-spill og pusher det ut med noen av de mest dansbare rytmene vi har hørt på forferdelig lenge. Mer takk! 

2. Emilie Nicolas – Like I'm A Warrior

Like I'm A Warrior er en selvmotsigelse; et kaldt og distansert album som samtidig er intimt og varmt. Nicolas tekster flyter mellom det lengselsfulle, sinte, frekke og sexy over en perfeksjonert, digitalt produksjon. Med så store forventninger knyttet til en debut, kunne albumet lett ha blitt en skuffelse, men tvert om: Med inspirasjonskilder fra jazz, electronica og pop er, klarer Like I'm A Warrior likevel å være årets kanskje mest gjennomførte album, og et som er ulidelig norsk i all sin kjølige nærhet. 

1. Highasakite – Silent Treatment

For et år det har vært for Highasakite. Med den enorme singelen Since Last Wednesday gående på radiolister fra 2013, startet det nye året med et andrealbum som ikke bare beviste kvintettens eklektiske musikalske kvaliteter, men som i løpet av de lange sommeren skulle føre dem opp som et av Norges største bands. Ingrid Helene Håviks mørke, introverte tekster i kombinasjon med et bombastisk lydbilde og radiovennlige melodier er en uimotståelig kombinasjon. Albumet har som sådan aldri forlatt albumlisten siden den kom ut i januar. Det sier litt. "All I'm ever gonna do / is send shivers down that spine of yours" synger Håvik på åpningssporet Lover, Where Do You Live, og det er nettopp det de gjør, gang på gang. 

ANNONCE