A Place To Bury Strangers i storform

A Place To Bury Strangers er i skrivende stund ute på sin Europa-turné, men det er ikke så lenge siden forrige bandet spilte i Oslo – mot slutten av april gjestet trioen Blå. GAFFAs anmelder Lasse Settem var til stede, og etterlyste mer trøkk og kaos fra Brooklyn-bandet.

– Selv om bandet sikkert fremstår som noe monotont for enkelte, så var det en variert og god konsert fra det amerikanske bandet. Den ti sanger lange settlisten bestod av sanger både fra debutalbumet og oppfølgeren. Det var ingenting som utpekte seg som sterkest, selv om både «Ego Death» og «In Your Heart» satt som et skudd.  «Lost Feeling» må også trekkes frem, den kom mot slutten av konserten som kveldens eneste rolige sang. Enkelte vil også trekke frem at den har klare likhetstrekk med The Cures «The Baby Screams», eller at den også ligner New Orders «568». Men det er kanskje ikke så rart ettersom A Place To Bury Strangers musikalsk sett er så orientert mot 80-tallet som de er, skrev Settem, og konkluderte:

– Det var god innsats fra bandet, og en god balanse mellom støy og melodier, og selv om publikum var tente i starten, så endte det litt slapt. Mistenker at det har mer med publikums alkoholinntak å gjøre enn det som kom fra scenen. Selv om det er kjedelig å gi en karakter midt på treet er det vanskelig å komme utenom. Dette var en jevnt bra konsert, men et stykke unna det høydepunktet man kanskje hadde forventet. Og det ble tidvis litt for lite trøkk, samtidig som jeg forventet noen overraskelser. Det hele virket litt for velorganisert, og da er det lett å etterlyse mer kaos, mente Settem, og ga konserten fire stjerner.

Den selvsamme Settem anmeldte også bandets tredje studioalbum, «Worship», som ble utgitt mot slutten av juni i år.

– Det er mange ting som kan sies om dette albumet - at det er tøft, nytt og solid er i alle fall helt sikkert. Det er litt mer nerve og variasjon enn tidligere album - dette på tross at de spiller innenfor en sær og liten sjanger. Det kan kanskje oppleves som et slags paradoks, ettersom de står ganske fritt musikalsk. For så lenge det er høyt og bråkete, så passer det bandet bra. De foregående var mer en åpen invitasjon, en sjanse til å henge seg på A Place To Bury Strangers-toget før det forlot plattformen - nå er det nok for sent. Uansett om du ikke likte de to første, så kan du plutselig finne på å like «Worship». Det er en variert og god plate, og bandet har utviklet sitt lydbilde uten at de har gått for langt vekk fra sitt opphav, og på en skrudd måte er nok albumet mer tilgjengelig enn de to tidligere skivene, skrev anmelderen og ga plata fem stjerner.

Vår kollega i GAFFA Sverige, Mathias Skeppstedt, var ikke i tvil da A Place To Bury Strangers i går kveld gjestet Debaser Slussen i Stockholm.

– A Place To Bury Strangers er akkurat nå verdens beste band. Jeg sier det igjen. A Place To Bury Strangers er akkurat nå verden beste band, skrev Skeppstedt, og fortsatte:

– Det presenteres i all hovedsak materiale fra bandets to siste album, og de nye låtene fungerer perfekt live. Bassen er fremtredende, totalt forvrengt og blåser liv i en heseblesende groove sammen med trommeslageren, og over alt dette skaper Oliver Ackerman ulyd samtidig som han formidler en slags melodi med sin mildt sagt slitne Fender Jaguar. På låten«I Lived My Life To Stand In The Shadow Of Your Heart», setter Ackerman til og med i gang to strobelys som ligger på gulvet, og etter hvert som låten gled umerkelig over i den helt utrolige «Burning Plastic» og bandet drar i gang med kveldens største utladning, legger Ackerman seg på gulvet og gnukker strobelysene min sin allerede forpinte gitar. Konserten slutter som vanlig i et totalt kaos, og før bandet kan sette i gang med ekstranumrene sine, må de nærmest reparere sine instrumenter: Det teipes, monteres, stemmes og kobles på nytt. Bassisten setter til slutt i gang, og Oliver tar sakte og metodisk alle sine mikrofoner fra trommesettet og setter dem foran gitarforsterkeren sin før han trår i gang alle effektpedalene sine. Resultatet er øredøvende, og når mikrofonstativet er så maltraktert at det har problemer med å holde seg opp på egen hånd, setter Ackerman seg på kne for å kunne synge. Jeg sier det igjen: A Place To Bury Strangers er akkurat nå verdens beste band, konkluderte Skeppstedt og ga konserten seks stjerner.

A Place To Bury Strangers spiller å John Dee i kveld klokken 21.00.