Sacramento-kvintetten slipper sitt sjuende studioalbum på mandag, men første lytt kan du foreta allerede nå.
Gleden var stor hos mange i slutten av august da Sacramento-bandet Deftones kunne annonsere at de snart var klare med sitt sjuende studioalbum.
Albumet fikk navnet «Koi No Yokan». Tittelen er visstnok uoversettelig, men skal bety noe á la «kjærlighet ved første blikk» på japansk, eller en følelse av at kjærligheten er unngåelig. For kort tid siden annonserte bandet at deres nye album var i boks, og at de nå skulle ta seg noen velfortjente feriedager etter den slitsomme studiotiden, som for kvintettens del betyr å isolere seg i ørkenen og spille coverlåter – dette ritualet har visst blitt noe av en tradisjon for kalifornierne etter endt plateinnspilling. I april i fjor slapp de også plata «Covers» i et eksklusivt vinylopplag på 3000.
Bandet ble dannet i 1988, albumdebuterte i 1995 med utgivelsen «Adrenaline». Detones har gjennom hele karrieren vært flinke til å holde seg vitale og spennende, og til tross for at de havnet i den noe klamme nu metal-båsen på begynnelsen av 2000-tallet, har de hele tiden levert prima vare.
Deres siste album het «Diamond Eyes» og kom i 2010. Albumet var spesielt, med tanke på at deres bassist Chi Cheng skadet seg alvorlig i en bilulykke i 2008. Cheng lå lenge i koma, men skal nå være i en noe bedre tilstand. Cheng er derimot fortsatt ikke i stand til verken å bevege seg nevneverdig eller snakke, men har nå fått flytte fra sykehuset og hjem til sitt eget hus, hvor han får pleie av sine nærmeste.
GAFFAs anmelder Keld Rud ga «Diamond Eyes» fire stjerner, og karakteriserte plata som sterk, selv med en vikarierende bassist.
– Deftones viser at de mestrer dynamikkens kunst til det fulle. Låtene er mindre direkte og krever flere gjennomlyttinger før de setter seg. Deftones beveger seg mellom krasse låter som «CMND/CNTRL» og «Prince», hvor gitarist Stephen Carpenter får lov til å riffe hardt, mens vokalist Chino Moreno gir brølingen sin fritt spillerom. Mer stemningsfulle og semi-avdempede saker som den vuggende «You've Seen The Butcher» og «Beauty School», som begge gjør bruk av brede, utsvevende lydflater. Albumet fremstår som veldig homogent. Når man først kommer forbi tittelkuttet, finner man ikke noen låter som stjeler oppmerksomheten fra de andre, og omvendt finner man heller ingen dødpunkter. «Diamond Eyes» står dermed igjen som et av Deftones' sterkeste utspill, kun overgått av tidligere nevnte «Around The Fur» og «White Pony», skrev Rud.
Bare dager før slippet har amerikanske Rolling Stone Magazine gjort «Koi No Yokan» tilgjengelig på sine nettsider, og man kan lytte til det kommende albumet ved simpelthen å klikke her.
