Beck slipper nytt

Beck Hansen er i skrivende stund travel opptatt med å promotere sin nyeste utgivelse, noteboken «The Beck Hansen Song Reader».

Utgivelsen er ikke et album i seg selv, men en samling skrevne komposisjoner som Beck har ført ned på papiret i form av noter, akkorder og tekst. Dermed blir det lagt helt i hendene på hans fans til å fremføre musikken, og med tiden skal man nok se at det vil dukke opp både spennende og nytenkende versjoner av låtene i boken. «The Beck Hansen Song Reader» består av atten låter med tekst og to instrumentale låter.

Selve konseptet bak notesamlingen slekter sterkt til en form som var vanlig på begynnelsen av 1900-tallet, hvor komponister solgte enkeltlåter eller små samlinger med låter, og disse samlingene ble gjerne også illustrert.

«The Beck Hansen Song Reader» er ikke det eneste artisten har beskjeftiget seg med i den siste tiden. I august kunne man finne tre av hans låter på Playstation 3-spillet «Sound Shapes».

I forbindelse med e intervju Beck gjorde med den australske radiokanal Triple J Radio, kom det frem at man snart også kan vente seg nytt – eller i alle fall skrivebordsskuff-nytt – materiale fra amerikaneren.

– Jeg har allerede begynt på et album, men størstedelen av låtene fra denne ble spilt inn i 2008. Akkurat nå prøver jeg å ta meg fri fra produsentjobbingen min, så jeg kan få ferdigstilt disse låtene før de blir dokumenter fra en forhenværende æra. Det har gått et halvt tiår siden jeg startet med dem, sa amerikaneren, som de siste årene har jobbet som produsent for artister som Thurston Moore og Stephen Malkmus.  

Noe navn eller utgivelsesdato er foreløpig ikke satt for Hansens kommende album.

Becks foreløpig siste album het «Modern Guilt», og ble utgitt i 2008. Albumet ble anmeldt av GAFFAs Lars Löbner Jeppesen, som kalte utgivelsen et kaleidoskopisk sekstitallskupp.

– Det før så sjangersjonglerende vidunderbarnet Beck Hansen synes å ha funnet lyset i mørket i en alder av 38 år. På scientologens nye utspill er de strittende og kulørte innslagene utskiftet med melankoli i sepiatoner, alt sammen pakket inn i organiske og knusktørre beats blandet med et harmonisk ekko av sekstitallets psykedeliske rock, heklet sammen av den allestedsnærværende Danger Mouse. Den kler unektelig Beck å ha slått pjaltene sammen med en annen utøvende kunstner, for et så vidttenkende vesen som Beck har bruk for en guide i landskapet som er hans egen ville fantasi. Det er bare Madonna som kan utfordre Beck i hamskifte, men der hun vasser rundt i popkulturelle trender, har Beck begått kupp i de kaleidoskopiske katakombene fylt emd lo-fi-estetikk – på samme måte som om Alejandro Jodorowsky hadde regissert en Andy Warhol-film. «Modern Guilt» synes å ha vært det albumet Beck har lagt mest arbeid i, og det betaler seg. Der han tidligere strødde sine surrealistiske ideer rundt med løs hånd, har han denne gang fulgt en kontinuerlig og gjennomtenkt rute. Og med dens beskjedne lengde på kun trettitre minutter, er det et album man ikke blir overmettet på, skrev Jeppesen, og ga «Modern Guilt» fem stjerner.