Førstkommende lørdag blir det fest når Mungolian Jetset og Ost & Kjex inntar Parkteatret sammen med et knippe gjesteartister.
For tredje år på rad slår Pål Nyhus og Knut Sævik i Mungolian Jetset og Petter Haavik og Tore Gjedrem (bildet) i Ost & Kjex hodene sine sammen og lager juletrefest på Parkteatret, som vil foregå førstkommende lørdag, 15. desember.
I tillegg til et backstageområde overstrødd med kjekssmuler og ostevoks, lydmannen til selveste Anita Skorgan og hele to kvinnekor, kan kvartetten love timevis med elektronisk livemusikk. Med seg på scenen denne kvelden har de et lite knippe gjester, som på hver sine måter har preget den norske platehøsten, og som alle har vært i befatning med herrene Håvik og Gjedrem i Ost & Kjex tidligere.
Anne Lise Frøkedal er kjent for sin rolle i band som Harrys Gym og I Was A King. Sammen med sistnevnte slapp hun i begynnelsen av oktober en av høstens mest hyllede album, «You Love It Here». GAFFAs Øyvind Berekvam var en av dem som lot seg begeistre, og kalte albumet «en kjærlighetserklæring».
– Platen er dyppet i honning og jinglejangle-godlyd. Et sted der oppe i rockehimmelen sitter garantert George Harrison og nikker anerkjennende til 12-strengerleken på «Hanging On» og melankolien på «Fire». «Food Wheels» er like uimotståelig i all sin snurrige lekenhet. Frøkedal får også mulighet til å skinne alene på den praktfulle nattevisen «Superhero». «You Love It Here» er en 34 minutter lang enestående kjærlighetserklæring til popmusikken, skrev Berekvam om Frøkedals foreløpig siste studioarbeid. Snart er hun aktuell som vokalist på Ost & Kjex' kommende EP.
Hanne Kolstø overbeviste med sitt første album under eget navn, men beviste med albumet «FlashBlack» i september at hun er en artist å regne med i årene fremover, om hun får fortsette i sine samme, frie baner. Albumet ble anmeldt av GAFFAs Linn Strømsborg, som kalte utgivelsen en sterk kandidat til høstens soundtrack.
– Hanne Kolstø sparker i gang andrealbumet sitt med låta «FlashBlack», og åpningslinjene «they say that nothing will last/I don't believe that» og jeg blir sittende og nikke til musikken, småtrampe takta mot gulvet. Hun lager dyster og til tider dansbar popmusikk, det er lyst og mørkt, vondt og godt, seigt og raskt. Låten «Pretty Veil» minner meg om singelen «The City» fra debutalbumet hennes. En langsom, taktfast innledning - så kommer stemmen, men der den er lys i «The City», er den dyp og mørk i «Pretty Veil», og denne låta er mer slepende, men ikke dårligere. Med unntak av låten «Not Looking For Us», som blir for monoton og treig, så treffer Kolstø et eller annet i meg som vekker både nysgjerrighet og gjenkjennelse, og derfor får skiva de ekstra rundene den trenger for å feste seg. Tekstene hennes er gode, men det overrasker ikke med tanke på at hun til debutskiva skrev låten «Don't Want To Be Happy In The Moment I Want It To Last». Kolstø er en av de mest interessante artistene Norge har å by på for tiden, og jeg håper ikke jeg blir den eneste som går en regntung høst i møte mens jeg nikker til den energiske «Carousel», den nydelige «Sizzly» og andre fengende poplåter på dette albumet, skrev Strømsborg, og ga plata fem stjerner. Kolstø vil snart foreligge i remikset form, gjennomført av Ost & Kjex.
Sistemann ut på gjestelisten denne kvelden er Nils Bech, som slapp sitt andre album, «Look Inside», i begynnelsen av november. Albumet var i stor grad produsert av Ost & Kjex, og ble anmeldt av GAFFAs Charlotte Wallin, som kalte albumet et kunstverk.
– Der stemningen går i bølgedaler gjennom sporlisten følger følelsene med, og du blir tatt på en reise gjennom både lykke og sårhet. De største kontrastene finner du mellom upbeat-låten «When You Looked At Me», og den melankolske «Breaking Patterns Part 2». Førstnevnte beskriver det første romantiske møtet mellom to mennesker og den andre beskriver det følgende samlivsbruddet. Helheten i albumet er imponerende, og det er tydelig at Bech har valgt det rette teamet for sitt andre studioalbum. Det at han har tviholdt på den røde tråden har bidratt til å løfte albumet til et høyere nivå, skrev Wallin, og ga albumet fem stjerner.