Dina Ögon: "Den røde tråden er oss fire"

I de grønne korridorene på Playground Musics kontor i Stockholm sentrum er Daniel Ögren, Anna Ahnlund, Christopher Cantillo og Love Örsan. Sammen utgjør de gruppen Dina Ögon, som de siste årene flittig har skrevet ny musikk, spilt live og gjort seg kjent for sin skreddersydde nostalgiske retropop. De sitter samlet rundt et langt trebord og gjør flere forsøk på å spille inn en videohilsen før den årlige svenske P3 Gull-gallaen.

På bare to år har bandet rukket å gi ut to kritikerroste album. Både det selvtitulerte debutalbumet Dina Ögon og oppfølgeren Oas har blitt mottatt av publikum og kritikere med åpne armer. Og med den sangkatalogen og deres personlig markerte lyd har de vunnet en fanskare både nasjonalt og utenfor landets grenser.

Men hvordan havnet dina ögon i alle andres øyne? Og hvordan har de klart å finne seg selv utenfor Sveriges grenser, når sangene fremføres på svensk?

Et av svarene kan ligge i det faktum at en viss verdenskjent rapper, Tyler, The Creator, delte et innlegg på sine sosiale medier. Dina Ögons "Tombola 94" var på listen hans over de beste sangene i 2022. Kombinert med den tiltalende svingende og rørende lyden de besitter, kan et annet svar også være det faktum at Daniel, Anna, Christopher og Love har hengt rundt en stund. Og levd. For medlemmene i bandet er på ingen måte nybegynnere i musikalsk henseende. De ligger på grensa til middelaldrende og har barn. Alle gruppemedlemmene har lenge hatt musikk som en hjørnestein i livet, og ikke helt urimelig, det var også gjennom musikken deres veier krysset hverandre. Anna dukket blant annet opp på et album som Daniel ga ut med sitt soloprosjekt, hvor de sammen skrev "Idag".

– Hun skrev melodien og teksten og vi jobbet sammen på den måten. Da har vi alle fire vært sammen på andre plater. Jeg hadde ikke møtt deg, Love, men jeg hadde lekt med deg. Og du tenkte at det ville være en god idé for oss fire å spille sammen, sier Daniel.

Men Christopher, som spiller trommer, og Anna, som synger og mest står for tekst og melodi, er de i gruppa som har kjent hverandre lengst – blant annet fra å ha spilt sammen i ulike jazzsammenheng.

– Vi har kjent hverandre i snart 20 år. Vi har gjort forskjellige ting, jeg har spilt på Annas og Daniels soloplater. Nå kjenner vi hverandre og vet ganske godt at «det pleier å gå noe slikt» når vi skriver musikk. Da blir man selvfølgelig overrasket også, men det er som med alle forhold. Du vet at vi står for noe, hver og en av oss, sier Christopher.

Anna faner inn:

– Man føler seg musikalsk trygg og det kommer delvis fra en gjensidig tillit.

INSPIRASJONSKILDER OG OPPSKRIFTEN PÅ SUKSESS
Charles Mingus, Selda Bağcan, «syke synths» og 80-tallets Brasil er bare noen få nøkkelord og elementer i Dina Ögons brede musikkbibliotek. At de landet i lyden deres er basert på fire perspektiver, der fire ulike musikalske bakgrunner og opplevelser får utfolde seg og formes til en enhet. Inspirasjonen varierer, men samarbeidet mellom dem er preget av både kompromiss og vilje. Det som synes å være det klareste grunnlaget i skapelsen er ønsket om å flette sammen alles personlige uttrykk.

– Det er vel det som er fint med at vi som enhet produserer dette sammen. For eksempel kan Christopher komme med en sterk beat i en bestemt verden og Anna kommer med en sterk melodi som er en helt annen verden også. Og så har vi ikke en ekstern produsent som sier «nei, denne greia er litt for forskjellig fra alle de andre» og prøver å skrelle bort ting slik at vi får en sterk rød tråd. Jeg vil nok heller si at vi føler at det er en sterk rød tråd fra at vi jobber sammen, sier Daniel.

– På denne måten blir den røde tråden oss fire, istemmer Love.

At alle fires ideer tas i mot underveis i den kreative prosessen er en slags grunnleggende forutsetning for hele samarbeidet. Hvis det ikke hadde vært en frihet for alle til å gjøre hva de vil, ville ikke Dina Ögon blitt det bandet det er i dag. Love, som er bandets bassist, mener at deres mange ulike inspirasjonskilder trolig er komponentene som etter hvert utgjør kjernen i Dina Ögon.

– Det er nok en viktig konseptuell ting for dette bandet. Det er mye snakk om at folk "ikke vet hvilken sjanger vi har" og sånt, og det kan skyldes at alle gjør forskjellige ting. Noen ganger kan det kutte hjørner, men det er det som gjør det bra. Vi unngår et hardt stempel og det er egentlig veldig fint. Men jeg vet ikke om det er nåtiden som gjør det mulig, eller om det er vår alder eller bakgrunn.

Daniel fortsetter:

– For min del har jeg virkelig savnet å spille denne typen musikk. Jeg har lengtet etter å være i en sammenheng der alt er mer integrert, hvor det er flere som har det veldig gøy sammen og hvor alles bidrag er viktige. Hvis du fjerner et element, blir det en annen ting. Da syntes jeg det var så gøy å spille musikk som hviler på et stabilt fundament av swing. Det er en slags hjørnestein, at det skal svinge, og det på et personlig plan.

Suksesskonseptet bak Dina Ögon ser ut til å være nettopp å dele kaken og ikke streve etter perfeksjon. Men hvor mye kompromiss er egentlig grunnlaget for hvordan de skriver musikken sin? Love mener at det er ganske mye til og fra.

– Jeg tror jeg kan finne gode ting som jeg føler jeg kan stå for, selv om inngangen er et kompromiss. Føler du at du må prøve å komme inn i en låt, må du holde på en stund til du kjenner at «nå har jeg funnet noe som føles bra». Da blir det kjempegøy og det er da det blir magi for meg.

Anna streber etter innovasjon i låtskrivingen.

– Det kan være at jeg kjenner umiddelbart og vet nøyaktig hvilken melodi som ville fungere, at «dette stemmer» eller «dette kan være helt i tråd med det som er forventet». Men da vil jeg heller ta det til et annet nivå – jeg vil at det skal føles nytt, jeg vil ikke falle i hjulspor.

DET FONETISKE TEKSTVERKET
Perioden de skrev tre album har vært relativt kort. Nå, med det nye albumet Orion, føler bandet at de har oppnådd et resultat som delvis manglet fra de tidligere platene. Tittelsporet er nok et resultat av Annas lekne måte å lage melodier på.

– Jeg kommer tross alt på tekster i en kombinasjon med en slags betydning som jeg er ute etter. Det landet i Orion og at det var et veldig "sangbart" ord. Det er et slags sted hvor du føler deg hjemme, hvor du finner ro og hvor du blir satt pris på.

Hvordan har dere tenkt på denne plata?

– Jeg føler at Orion er en god summering av de to andre platene, for mens denne er mer beatorientert, har den også en sterkere akustisk verden, med akustiske instrumenter, og er mer jordnær i sin karakter. Jeg er veldig glad for det vi har kommet frem til, sier Daniel.

Christopher fortsetter:

– Det føles som om det er mer oppover, litt mer dans. Litt mer styring, ganske konkret og frempå på en måte.

– Jeg må liksom se an hva slags låter det er, sier Anna og ler.

Hun strekker seg etter en kopi av vinylplatene foran dem på bordet og henter en før hun fortsetter.

– Disse tre skivene er litt som en flyt. Det er en trilogi og temaer som berører, universelle menneskelige ting som jeg finner i meg selv, men som kanskje ikke handler spesifikt om livet mitt. Det er ikke så gjennomtenkt, men det er en råhet i tekstene, synes jeg, sammenlignet med tidligere.

Noen av sporene tidligere utgitt fra albumet er "Glitter" og "Det Läcker". Love var den siste som satte sitt preg på sistnevnte.

– Daniel hadde gjort sitt, Anna hadde gjort sitt, men før du hadde lagt fra deg trommene, Christopher, hadde jeg en basslinje som jeg fortsatt har i hodet – som jeg tror er den ekte basslinjen. Men så da jeg fikk trommene tenkte jeg «ok, fy, det går ikke». Da måtte jeg tenke på hvordan basstrommen spiller og hvordan bassen skulle være i forhold til den.

Han fortsetter:

– Man løser liksom mange ting håndverksmessig og det ble veldig bra. Men når jeg går og nynner på sangen, har jeg fortsatt en annen basslinje i hodet.

Det Läcker handler om en følelse av hva du skal holde for deg selv og hva man skal dele. Anna mener også at det gjenspeiler en form for stress som kan oppleves på ulike måter i livet.

– Noen ganger bør du dele deg selv og noen ganger bør du ikke, og når skal du gjøre det ene og det andre? Noen ganger kan man få følelsen av at «jeg slipper ut for mye, jeg må putte inn pluggen».

Men sangen har også bidratt til andre tanker og språklige funderinger.

– Da tenker jeg at «putt inn pluggen der det lekker...», det blir litt tysk. Jeg håper vi kan vinne det tyske markedet, haha.

Fordi det høres ut som tysk?
– Nå kommer du inn i noe som jeg føler er en veldig sterk del av tekstarbeidet ditt. Nettopp det fonetiske, sier Daniel.

– Ja, men EXACT, svarer Anna. Jeg tenker mye på svingen, men så vil jeg at den skal kombineres med en mening hvor det er stort rom for tolkning. Det skal ikke være eller bety noe, men det skal være tolkning og jeg vil at du skal få en følelse av noe.

De fikk konkrete bevis på hvordan internasjonal suksess ser ut i fjor høst. Da de spilte på London Jazz Café, fikk de i praksis se hvordan musikken, til tross for svensk språk, ikke hindret engelskmennene i å synge med.

– Det var noen nede til venstre som sto og sang med og jeg tenkte «det er stockholmere», men så skrev de til oss etterpå: «Hallo, we were in the front.», forteller Anna.

– Jeg var rett overfor og hadde kontakt med dem, skyter Love inn. Jeg skjønte at de ikke kunne språket, men kunne likevel teksten nøyaktig. Da kjente man på kvaliteten, det var utrolig gøy.

Til våren venter en turné i Norden, med stopp i blant annet Stockholm, Helsinki og Oslo. Og med tanke på hva Dina Ögon har oppnådd så langt, er det ingen tvil om at vi snart kommer til å omfavne enda flere utgivelser.