GAFFA har tatt en prat med Adrian Amara om sin nylige bursdag, hans helt ferske mixtape og et utsolgt Rockefeller.
«Hva ser vi på nå?», spør jeg mens jeg tar inn utsikten gjennom det store vinduet som dominerer den ene veggen i musikkstudioet til Rolig Records.
«Dette er utsikten over Norges kanskje største parkeringsplass», sier produsent Kristoffer Grobstok med et lurt smil om munnen fra bak studio PC-en.
«Om sommeren blir det også utsikt over verdens kanskje kjipeste tivoli», legger han til.
Plateselskapet holder til på Fornebu, kun et steinkast unna «majestetiske» Telenor Arena, omgitt av grusbaner, byggefelt og bedriftsbygg. Likevel et dette et hyggelig sted å være.
Jeg har med meg fotograf for anledningen, og vi venter på en litt forsinket Amara. Heldigvis blir vi holdt med selskap av Grobstok og Tomine Harket, som også har tatt turen til Rolig Records i dag.
«Amara hadde jo bursdag i går, så det ble sikkert litt sent på han», sier Grobstok. Harket ler og bekrefter med et sympatisk nikk. Vi rekker å snakke i dybden om Jojo Siwa sin mye omtalte rebranding-strategi i gode 20 minutter, før en andpusten Amara kommer inn døra til studio.
«Sorry jeg er sen!», sier han unnskyldende.
«Det er null stress, vi har fått masse underholdning mens vi har ventet», svarer jeg og smiler mot Grobstok og Harket.
Vi starter med å ta bilder. Fotografen gjør sin ting, works her magic, før hun løper av gårde til bussen for å rekke en annen jobb. Jeg blir igjen og snakker med en litt sliten, litt pollenpreget, men veldig jordnær Amara:
Det viktigste først; Gratulerer med dagen som var! Hvordan føles det å være 27?
«Tusen takk! Det føles først og fremst ut som at tiden går veldig fort, det har jeg tenkt en del på. Samtidig så tror jeg at jo eldre jeg blir, jo mer skjønner jeg at det ikke er som jeg så for meg da jeg var yngre. Jeg trodde at man var supervoksen da man var 27, og at med en gang man ble 30 var all moroa ferdig. Nå ser jeg på det litt annerledes. Nå hyller jeg det litt.»
Er moroa der fortsatt?
«Moroa er der fortsatt. Det er gøy å være 27.»
Hvordan står det til med deg ellers?
«Det er bra med meg. Jeg har jobbet veldig, veldig mye i det siste. Nå er jeg inne i en uke hvor alt skjer samtidig. Igjen tilbake til det med at tiden går fort; jeg husker at jeg snakket med de andre her ved årsskiftet om at vi skulle gjøre alle disse tingene, og plutselig er vi her. Det er en rar følelse. Men det går veldig bra, ass.»
Du gir jo ut ny musikk nå, mixtapen Stikk I Brystet. Kan du fortelle litt om det? Hva byr du oss på i dette prosjektet?
«Det er mye forskjellig musikk. Det er en samling av favorittlåtene mine av det jeg har laget de siste... ni månedene kanskje? Det starter ganske rett på. Ganske hardt. Ganske basstungt. Så blir det en slags reise inn i en partyverden med «Plz» og «King of the hill», før vi går inn i en mer hiphop og r&b -greie. Det er litt av alt.»
Hvorfor mixtape? Hvorfor ikke album?
«Jeg har et litt old-school syn på det. Jeg føler at hvis du skal lage en plate så må du virkelig gå inn for det. Du drar i studio, vet at du skal lage plate, vet hva den skal hete kanskje, du vet sånne ting. Mens de prosjektene jeg har gjort til nå har gått ut på at jeg har laget musikk for så å sette det sammen. Jeg føler det er noe annet. Det er ikke nødvendigvis sånn at jeg planla at «Plz» og «King of the hill» skulle være sammen, det var mer noe jeg fant ut along the way. Det er en veldig gøy prosess å jobbe på den måten.»
«Jeg har lyst til å lage debutalbumet mitt på en helt spesiell måte. Jeg har en grand vision.»
Fett! Når skjer dette, da?
«Jeg vet ikke helt. Egentlig føler jeg at mixtapes og EP-er er en beskjeden måte på å kjøpe seg selv litt tid. Øve seg litt på det formatet. Jeg husker da jeg lagde EP-en «Atlantis», det var første gang vi lagde musikk som skulle høres på etter hverandre og fungere i spillelisteformatet. Det var en læringsprosess. Nå føler jeg at jeg er i en posisjon der jeg kan få ting til å høres ut sånn som jeg vil. Det må jeg føle for å være klar for første skiva mi. Jeg er keen på å lage den først, for så å finne ut når jeg skal slippe den, så det ikke blir så last minute, som det så ofte blir.»
Du har fått med deg Roc Boyz og Siyabång på «Stikk I Brystet», og samarbeider også mye med andre artister. Hva er det med den måten å jobbe på som du liker?
«Jeg elsker å jobbe med andre. Det er noe kult med å jobbe med folk jeg liker og er venner med. Det er morsomt å ha mulighet til å gjøre så mye forskjellig, og den kreative prosessen blir bedre.»
Hvem drømmer du om å samarbeide med?
«Jeg har lyst til å lage musikk med flere kvinner. Det er noe veldig mesmerizing med kvinner som synger på norsk. Ta Unge Ferrari og Tomine Harket sin plate for eksempel, den er jo noe av det fineste. Jeg tror jeg må svare Tomine, faktisk.»
Det er jo store muligheter for det nå som hun sitter i studioet ved siden av oss.
«Hahaha ja, det er det.»
Har du en favorittlåt på den nye mixtapen?
«Det er vanskelig, ass. «Elisenberg» er jeg veldig glad i. Jeg elsker låter som er rap hele veien med masse teknisk. Den er veldig kul. Men det endrer seg hele tiden, så jeg tror jeg må høre det på Spotify for å se det litt utenfra. «Frifall» er også kul. På den føler jeg at jeg fikk til noe jeg ikke har fått til før. Den er litt annerledes.»
Ellers da, hva hører du på nå for tiden?
«Ouf, akkurat nå har jeg banket opp de fire nye låtene til Partynextdoor, det med det ekstremt grafiske albumcoveret av en dame. Han er helt rå. Jeg er en sucker for mørke R&B-greier. Har faktisk bare hørt på de fire sangene om igjen, og om igjen, og om igjen.»
Du spiller din første solokonsert på et utsolgt Rockefeller natt til 1. mai. Er du gira?
«Jeg er veldig, veldig, veldig gira. Da jeg våknet opp på bursdagen min, var det utsolgt. Det er den beste gaven jeg kunne fått.»
«Da jeg begynte å lufte idéen om at jeg ville gjøre min første solokonsert, følte jeg at jeg fikk litt motstand. Ikke fra mine folk, men andre som sa at det kunne bli vanskelig. At jeg ikke var stor nok og at det var vanskelig å selge ut så mange billetter i Oslo.
Men jeg hadde en følelse om at det kom til å gå, og det gjorde det jo. Det er en boost å vite at byen min har ryggen min, at jeg kan gjøre Rockefeller og at folk kommer til å pulle opp. Jeg føler jeg er på riktig sted. Det er litt på grunn av Rockefeller at jeg ville gjøre denne mixtapen også. Nå har jeg noe nytt å vise frem, sammen med gammel musikk fra starten av reisen. Det blir en reise gjennom min musikalske katalog.»
Du har jo holdt på i mange år. Hvorfor har du ikke satt opp noen solokonsert før nå?
«2019 vil jeg si var mitt break-out year. Da spilte jeg sånn 60 konserter, og jeg ble utbrent på slutten. Det var en heftig prosess og vi var over alt i Norge. Det var rett og slett ikke noe tid til å sette opp en egen konsert. Og så kom korona, og da ble alt litt fucked. Etter korona fikk jeg nytt booking-selskap og da ble det go-time. Nå er det ganske prefekt tidspunkt å gjøre det.»
«Vi landet Rockefeller natt til første mai, og det er jo den beste datoen ever.»
Det skjer alltid noe magisk natt til første mai.
«Ja, det gjør det ass.»
Hva kan publikum forvente seg på Rockefeller?
«Jeg kommer til å gi alt jeg har på den scenen. Jeg skal spille både nye og gamle tracks, og jeg tror det blir veldig wholesome. Jeg føler virkelig at de som har fulgt meg og sendt meg meldinger om konserter gjennom årene, kommer til å være der. Alt dette er mulig på grunn av de som møter opp.»
«Jeg har også med meg masse gjester og tror det kommer til å bli en kul, norsk musikkopplevelse. Jeg gønner på og satser på at jeg ikke fucker opp helt.»
Hør Amaras mixtape her:
