Syv grunge-legender om å bli kalt «grunge»

Musikere har for vane å mislike sjangerbegreper. Ofte kan de fremstå innsnevrende og begrensende for hva musikerne og bandene ønsker å oppnå og hvordan de vil forstås. Hårmetallband har vel neppe likt sitt eget sjangerbegrep så godt, ei heller de som ble sortert under numetal som på merkverdig vis inkluderte både Slipknot og Linkin Park. 

Et annet begrep som kom fryktelig raskt og sopet sammen en rekke band var «grunge». Dette ble på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet en samlebetegnelse for en ny rockebølge på nordvestkysten av USA. Helt bestemt oppsto sjangeren i Seattle. Det kommersielle gjennombruddet kom med Nirvanas album Nevermind i 1991. 

Ut med glamouren, inn med flanellen
Sjangeren skapte et markant skille i rockehistorien, både ved hjelp av å skille seg fra tradisjonell rock og heavy metal, men også ved den slepne klesstilen og tilsynelatende likegyldige tekstskrivingen. Hårmetallens glamorøse pompøsitet var borte, inn kom flanellskjorter og skitne sovesveiser. Musikalsk var det først og fremst gitarrock med forvrengning og drop-tuning. 

Nirvana banet vei for nye band, men hadde også en tilbakevirkende kraft. Flere av bandene som hadde inspirert Nirvana ble også kalt grunge internasjonalt.

Blant de mest kjente navnene under grungens seil var Pearl Jam, Mudhoney, Alice in Chains, Soundgarden, Screaming Trees, Buzzcocks, Melvins og Candlebox.

Begrepets tilblivelse
Sjangerbegrepet grunge ble først brukt i offentligheten av Bruce Pavitt i plateselskapet Sub Pop, som også skulle bli sentralt i grungens historie. Da ble det brukt om Green Rivers EP Dry As A Bone fra 1987. Mye skjedde fra dette til modeller i 1993 kledde seg som stjernene i Amerikas grungeband. 

Selv om det fungerte som et godt markedsføringsbegrep, har flere av bandmedlemmene fra de ikoniske grungebandene i dag sett ordets verdi som et navn på det de anser som en spesiell bevegelse. 

Nettstedet Loudwire har samlet flere av disse bandmedlemmenes utsagn om sjangerbegrepet og hva de tenker rundt det. Aller mest relevant er det kanskje med Nirvanas frontmann: 

Kurt Cobain (Nirvana)
Kurt Cobain skal ha hatt lite imot begrepet. I intervjuer ga han snarere uttrykk for at det var en god beskrivelse på musikken Nirvana skapte. 

– Hvis ingen ville ha funnet på grunge, ville det bare blitt kalt noe annet, sa rockestjernen i et intervju. 

– Jeg synes det beskrev hva slags gitarrock vi spilte på den tiden ganske bra. Jeg syns det var et OK ord. 

Eddie Vedder (Pearl Jam)
– Det minner meg om å være på campingtur og ha glemt tannkremen, sa Pearl Jam-frontmannen om ordet grunge tilbake i 2009. 

– Vel, det er en historie bak ordet, men det endte opp med å bli et begrep som ble brukt på mange band som jeg tror var plassert der mer på lyden enn det vi var. Det virker som Mudhoney var den ultimate versjonen med deres første plater. Etter det føles det som et ord med mye bagasje – bagasje som i ting du bærer rundt på, men hvor det er noen gode ting der inne hvis du bruker tid på å åpne den. 

Ifølge Loudwire fortsatte han:

– Grunge som begrep var veldig bra for oss, antar jeg, fordi vi endte opp med å bli kategorisert sammen med en haug med andre fantastiske band. Men vi var alle veldig forskjellige... Det var likheter, men det var også vanvittig annerledes.

Buzz Osborne (Melvins)
En som derimot ikke vil assosieres med grunge-begrepet er Melvins-vokalisten Buzz Osborne. Melvins har aldri vært grunge, ifølge Osborne, selv om bandet hadde en enorm innflytelse på band som Soundgarden og Nirvana. 

– Jeg har vært i California siden '86-'87 og Los Angeles siden '93. Likevel er vi fortsatt kategorisert sammen med alle Seattle-greiene, som jeg synes er litt morsomt. Vi var en helt annen ting utenfor av alt dette, men likevel presset inn i det hele, fortalte han i et intervju med Loudwire. 

Mark Arm (Mudhoney)
Mark Arm var med i Green Rivers, bandet som fikk grunge-begrepet først coinet. Senere ble han med i Mudhoney som hadde lyden som ifølge Eddie Vedder definerte grunge.

– Jeg er ganske sikker på at gutta i Pearl Jam lurte på hvorfor musikken deres ble kalt grunge. For de var ikke «raspy» slik som vi ellers brukte begrepet på 80-tallet, sa Arm om temaet til Rolling Stone i 2019.

– I mitt hode var det også rart at vi ble satt sammen med Candlebox.

Chris Cornell (Soundgarden, Temple of the Dog, Audioslave)
Til The Observer sa den nå avdøde superstjernen at han pleide å føle forakt for ordet grunge i lang tid. Med tiden endret det seg likevel. 

– Jeg liker faktisk sjangerbegrepet nå fordi det setter et navn på noe som jeg bare marginalt forsto. 

Kim Thayil (Soundgarden)
Også Soundgarden-gitarist Kim Thayil har snakket om hvordan begrepet ble hatet av Seattle-musikerne. 

– Grunge som et begrep, ingen likte det. Alle tenkte: «Åh, dette er en markedsføringsgreie. Dette er en måte å arkivere Seattle i en platebutikk». Vi trodde det var det. Til å begynne med avviste folk bare begrepet, men til slutt kom vi alle til å omfavne det. Det er rett og slett bare en enkel referanse, for eksempel hvis du snakker med forelderene dine. «Hva slags musikk lager du?». «Grunge». «Å, som Pearl Jam og Nirvana?». «Ja, sånn!». 

Jerry Cantrell (Alice in Chains)
Til Metal Hammer i 2020 snakket Jerry Cantrell i Alice In Chains om grunge.

– Før det ordet ble det bare referert til som «Seattle Sound», og jeg likte det, for selv om vi alle var unike, var det definitivt en slags etos, en gjeng med barn som bråkte og spilte på barer og fester. Alle Seattle-bandene delte dette, fordi det var en så liten by, og vi dro alle til hverandres spillejobber og hang med hverandre.