Artikkel

Ghosts album rangert - fra ok til best

GAFFA.no - alt om musikk!

Før helgen ble Ghosts etterlengtede femte album Impera sluppet. Nå har skribent Jesper Robilds rangert Ghosts studioalbum, fra ok til best, slik han ser det – nå supplert med Impera. 

5. Opus Eponymous (2010)

Hvis Ghosts karriere skulle deles inn i to kapitler, ville det første begynne og slutte med debutalbumet. Opus Eponymous blir overtrumfet av sine etterkommere, ikke fordi det er dårlig eller kjedelig, men fordi det er Ghost uten det som har blitt viktig for dem. Jada, her er okkultismen, hemmeligholdet og en stor del av Lucifer.

Men det som egentlig utgjør storheten er ambisjonene, opptråkking av veier som ingen har gått før. Dette kan av naturlige årsaker ikke høres i like stor grad her. Det skal også påpekes at etter en kikk på noen av Ghosts beste øyeblikk, taper albumet totalt på de tre siste låtene, som alle veier lite i forhold til alt annet de har gitt ut. 

4. Impera (2022)

Som regel er Ghosts album bemerkelsesverdig umiddelbare med hungeren etter å utvide ambisjoner og skrote trygge triks i tankene. Om ikke annet kan man ta til takke med noen hit-juveler som slår så hardt at hele evangeliet automatisk blir fortært. Det lille Linköping-prosjektet er nå et multi-million-Hollywood-monster og når det gjelder generell kvalitet snakker vi latterlig høye nivåer.

Impera er både Ghosts jevneste og mest varierte album siden Infestissumam, omhyggelig utskåret i samarbeid med Sveriges skarpeste låtskriver. Mange overkompliserte arrangementer som svinger seg gjennom tempo og tonearter gjør imidlertid at det trolig må godgjøre seg i seks måneder før det kan utfordre Prequelles knockout-effekt – så kan det godt bli bronse i neste runde. Applaus for Forges beste ballade noensinne i hjerteskjærende «Darkness At The Heart Of My Love» samt de fantastiske «Griftwood» og «Spillways». 

3. Prequelle (2018)

Følger i fotsporene til forgjengeren Meliora ved å bestå av 40 minutter fordelt på 10 kakestykker, hvorav noen er instrumentelle. Ja, bare syv spor er «ekte» låter hvis vi regner introen så vel som de instrumentale «Miasma» og «Hell Windows». Førstnevnte er riktignok en perfekt melodifest, men sistnevnte trenger sårt en tekst.

Prequelle er altså noe gjerrig på den materielle siden sammenlignet med sine søsken, men kompenserer for det ved å virkelig ønske 80-tallselementene velkommen i Ghosts DNA. Det ga oss «Dance Macabre» and «Rats», to av 10-tallets beste hitlåter i alle kategorier. Til slutt er nummer fire katalogens vakreste omslag og vakreste konsept - en oppfordring om å gjøre det beste ut av livet formet av den pestherjede middelalderen. 

2. Meliora (2015)

I likhet med Prequelle er materialet på Meloria konsentrert til relativt få låter og noen få pustepauser. Et arrangement på linje med rockskiver fra gamledager, begrenset av plassen på en vinyl, som faller i smak hos både Ghost og undertegnede, så lenge kvaliteten klarer å holde seg jevn. Her er det som overflaten på en nyåpnet pakke Brelett – fri for daler med en liten topp i form av Grammy-vinner «Cirice». Meliora er den perfekte koblingen mellom fanpleasing og ambisjoner om å ta over verden. Det klareste eksemplet er «He Is», en kjærlighetserklæring til Satan i balladeform. Med et skikkelig pimpet liveshow og en stadig mer raffinert låtskriving kunne Ghost begynne å kalle seg et arenaband bare fem år gammelt.

1. Infestissumam (2013)

Det som først slo meg da jeg satte tennene i den hypede oppfølgeren til Opus var den perfekte rekkefølgen på låtene. En reise gjennom alle helvetes sirkler der hver sang er en total overraskelse når det gjelder lyd, gjennom tekster om Antikrist som eskorte, kannibaler og den ultimate konsertfinalen «Monstranse Clock» – en hyllest til sex generelt og kvinners orgasme spesielt.
 
Her viste Ghost frem den ene nye evnen etter den andre - storslåtte arrangementer, fester dominert av keyboard, disco-beatsene i «Ghuleh / Zombie Queen», karnevalsstemningen i «Secular Haze» og deres første ekte Abba-hardrock-bastard i «Jigolo Har Megiddo». Resultatet er noe så sjeldent som en plate, Ghosts katalog inkludert, hvor du ikke vil fjerne et sekund.
 
Tar vi med bonuscoveret «If You Have Ghosts», landet Infestissumam flest låter på topp 15 da medlemmene i Facebook-gruppen Ghost NERDS In Sweden stemte fram bandets beste. «Year Zero», som det var umulig å finne korsangere til i kristne Nashville, tok det soleklare gullet.
 
 
ANNONCE